Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Ønsker bedre informasjon til foreldre

Publisert Oppdatert


- Kravene til rettsmedisinske obduksjoner ved brå og uventet barnedød innebærer at alle organer, bl.a. hjerte og hjerne, må tas ut for undersøkelse. Undersøkelsen er så tidkrevende at barnet ofte må begraves uten disse organene. Vi har stor forståelse for at etterlatte reagerer når de får kunnskap om dette, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Rettsmedisinerne på Folkehelseinstituttet obduserer årlig rundt 20-25 av de om lag 40 barna fra 0 til 3 år som blir rettsmedisinsk obdusert i Norge. De aller fleste av barna har dødd brått og uventet. Når barn dør plutselig og uventet, skal politiet varsles. Som del av etterforskningen begjærer politiet rettsmedisinsk obduksjon, noe som er avgjørende for å kunne fastslå dødsårsak.

- Det er politiet som bestemmer om det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon, og dette er altså ikke noe foreldre kan bestemme. De aller fleste foreldre ønsker også selv å få vite hva barnet døde av, sier Eggen.

Vil innføre nye informasjonsrutiner

Folkehelseinstituttet følger internasjonalt anbefalte rutiner (protokoller) under obduksjoner. Fra alle indre organer tas det små snitt (mindre enn 1 cm3) som kan undersøkes nærmere for å fastslå dødsårsak. I tillegg blir det tatt ut små vevsbiter til forskningsformål.

- Vi ønsker en vurdering av hjemmelsgrunnlaget for å ta ut og lagre de sistnevnte prøvene. I tillegg ønsker vi å få på plass en rutine som sikrer at alle etterlatte får god informasjon, og adgang til å reservere seg mot forskningen, sier Eggen. 

En mulig løsning kan være å innføre en ordning hvor det sendes et brev til de pårørende i etterkant av obduksjonen, slik at de får en enkel mulighet til å reservere seg mot at prøvemateriale blir benyttet i fremtidig forskning. På dette området har det skjedd betydelige endringer både i holdninger og i lovkrav siden 1984, da krybbedødsforskningen startet her i landet.

Generell forskningsbiobank SIDS godkjent av REK

FHI fikk 21. mai 2014 også skriftlig bekreftet fra Regional Etisk forskningskomite (REK) at Generell forskningsbiobank SIDSfra deres side har vært godkjent siden slik godkjenningsordning ble innført i 2005. Også de forskningsprosjektene som benytter materiale fra denne biobanken har REK-godkjenning, og samtlige prosjekter har fritak for samtykke.

På 1980-tallet opplevde Norge nærmest en epidemi av krybbedødsfall (SIDS - Sudden Infant Death Syndrome), med en topp på 2,7 pr 1000 barn i 1988. I 1984 ble en forskningsbiobank (Generell forskningsbiobank SIDS) etablert.

Målet for biobanken er forskning som kan generere ny kunnskap om dødsårsakene, for å forebygge nye tilfeller av krybbedød.

I perioden 1984 - 2014 er det lagret små vevs- og kroppsvæskeprøver fra mer enn 700 små barn som har blitt rettsmedisinsk obdusert ved FHI (RMI til 2011) i SIDS-biobanken.

De siste tre tiårene har det vært en omfattende forskningsvirksomhet basert på prøver fra denne biobanken, og resultatet er at vi i dag har bedre forståelse av risikofaktorer for krybbedød og mekanismene bak brå og uventede barnedødsfall.

Mer informasjon