Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte 4. november en ny årsrapport fra Dødsårsaksregisteret. Rapporten viser at andelen av dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer gikk ned også i 2014.

Andelen var 29,6 prosent i 2014. Høyeste målte nivå var 51 prosent i 1974. 

– Som kjent blir det stadig flere eldre i befolkningen. Dette har holdt både andeler og antall døde av hjerte- og karsykdommer høye i flere år, selv når dødeligheten målt i aldersjusterte rater har gått ned, sier Sidsel Graff-Iversen, som forsker på folkesykdommer for FHI. 

Hjerteinfarkt-epidemi etter 2. verdenskrig

Det var en hjerteinfarkt-epidemi med kraftig stigning i 1950 og 1960-årene. Når vi ser på dødelighet per 100 000 innbyggere, og justerer for alder, flatet kurven ut allerede i 1970-årene og sank deretter kraftig, særlig fra 1990 og fremover.

Denne endringen startet hos de yngre voksne og spredte seg til eldre. Innen hjerte- og karsykdommene er sykdom i hjertets egne blodårer, inkludert akutt hjerteinfarkt, den største enkeltsykdommen. Hjerneslag kommer som nummer to.

– Så utviklingen for disse sykdommene preger kurven ovenfor, som gjelder alle typene hjerte- og karsykdom. 

Både kosthold og røykevaner endret seg i 1970-årene, noe som gjorde at færre ble rammet av hjerte- og karsykdom. Folk lever dessuten lengre og bedre liv nå enn før, selv om de rammes av en hjerte- eller karsykdom. Både akuttbehandling og medisinsk oppfølging av pasienter har blitt mye bedre de siste årene.

Kiloene er ikke avgjørende

Stemmer det virkelig at hjertehelsen blir bedre, når flere og flere blir overvektige?Riktignok øker gjennomsnittsvekten, og stadig flere voksne kommer i kategorien «overvektig». Dette øker risikoen for type 2 diabetes, som på sikt øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Men når det gjelder hjerte- og karsykdom, er ikke kiloene det viktigste.

Allerede i 1960-årene tydet forskningen på at hva vi spiser har langt større betydning.

Siden 1975 har vi redusert inntaket av mettet fett, som man gjerne finner i margarin, kjøtt og fete meieriprodukter.

– Å helle smeltet margarin over grønnsaker og poteter var helt standard før i tiden. Det gjør folk sjeldnere nå.

Dessuten har margarinindustrien sluttet å bruke transfett, en type industribehandlet fett som er ekstra dårlig for blodårene.

Lettmelk og annet nymotens

Noen oppfinnelser satte riktignok tålmodigheten på prøve hos norske husmødre. – I 1984, da lettmelken ble lansert, mente mange det var et unødvendig påfunn: «Vi kan jo bare blande ut helmelken med skummet!».

– Men etter hvert som lettmelken slo an, har den har nok gjort en stor forskjell, forteller Graff-Iversen.

En annen viktig endring gjelder frukt og grønnsaker. Dette var sesongvare i Norge etter 2. verdenskrig, men med økt import og frysedisker, fikk butikkene stort utvalg gjennom hele året. Da fikk disse varene også større plass på matfatene våre. Bruken av grønnsaker, frukt og bær øker for hvert år. Alle disse kostforandringene har nok vært med å redusere hjerte- og karsykdommer.

Tobakk og likestilling

Tobakk øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer, og antallet røykere har gått kraftig ned de siste tiårene.

I 1955 røykte hele 70 prosent av voksne menn. Kreftrisikoen ved røyking var godt kjent allerede rundt 1960, men det tok noe lengre tid før det ble helt klart at tobakken også var skadelig for hjerte og kar.

Andelen røykere sank langsomt blant menn gjennom 1970-årene, både fordi noen sluttet og fordi det ble færre røykere i de yngre generasjonene. Men i disse årene begynte stadig flere kvinner å røyke, og vi fikk en ny, kvinnelig «røykerbølge» som toppet seg rundt 45 prosent av voksne kvinner.

Annonser fra den tiden appellerte ofte til kvinner, ved at røyking ble forbundet med å være vakker, omsvermet og selvstendig. Vi fikk forbud mot tobakksreklame i 1975, noe som trolig bidro til at ikke enda flere kvinner begynte med tobakk. Og i 2004 kunne man ikke lenger røyke på restaurant.

– Antallet røykere har gått kraftig ned, selv om 15 prosent av voksne menn og kvinner fortsatt røyker daglig. Nedgangen har bidratt mye til nedgangen i hjerte- og karsykdommer, sier Graff-Iversen.

Blodtrykk fortsatt en gåte

De første norske befolkningsundersøkelsene for blodtrykk ble gjort i 1950- og 1960-årene. Senere er det gjort blodtrykksmålinger i norske fylker siden 1972, og resultatene viser at nordmenn har lavere blodtrykk enn før.

Dette har også bidratt til at færre får hjerte- og karsykdommer, siden høyt blodtrykk øker risikoen for slike sykdommer.

– Vi vet lite om hvorfor blodtrykket i befolkningen har gått ned. For eldre kan det skyldes bedre medisiner, men dette forklarer ikke det som har skjedd i den yngre befolkningen.

Når Norge målet?

Nå har Verdens helseorganisasjon lansert en stor satsing som Norge er med på. Målet er å redusere dødeligheten enda mer! Dette gjelder ikke bare hjerte- og karsykdommer, men også kreft, kronisk lungesykdom og diabetes.

Målet er å redusere antallet tidlige dødsfall av disse fire sykdomsgruppene med minst 25 prosent innen 2025, med 2010 som utgangspunkt. (I Norge gjelder død før 75 års alder som for tidlig.)

Målet skal nås ved å redusere fire kjente årsaksforhold: Tobakksbruk, usunn kost, stillesitting og skadelig bruk av alkohol. I tillegg skal riktig bruk av legemidler, god behandling ved sykdomstilfeller og rehabilitering bidra til at man lever et bedre og lengre liv dersom man blir syk.