Folkehelseinstituttet publiserer i dag statistikk for dødsårsakene i befolkningen i 2014. Samtidig er Dødsårsaksregisteret statistikkbank oppdatert med mer fullstendige tall for 2013.

Folkehelseinstituttet har for 2014 registrert 40 344 dødsfall for personer som var bosatt i Norge dette året. Dette er 839 færre enn for 2013.  

De hyppigste dødsårsakene er hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer, se figur 1 hvor disse dødsårsakene vises sammen med demens. Det var i 2014 små endringer i forhold til de siste årene. 

 

Figur 1. Dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer og demens, vist som antall per 100 000 innbyggere. Datakilde: Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Fortsatt nedgang i dødsfall av hjerte- og karsykdommer

Nedgangen i hjerte- og karsykdommer som dødsårsak fortsetter, både når vi ser på antall dødsfall, rater (antallet per 100 000 som dør av en sykdom i løpet av et år) og hvor stor andel hjerte- og karsykdommene utgjør av alle dødsårsaker.

Det er nedgang både i hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom og i hjerneslag.

Hjerte- og karsykdommer er likevel ennå den største dødsårsaksgruppen. Antall dødsfall i 2014 var 11 700, noe som utgjør 29,6 prosent av alle dødsfall.

Stabile tall for kreftdødsfall

De hyppigste kreftdødsårsakene er lungekreft (2158 dødsfall), kreft i tykktarm og endetarm (1563) samt prostatakreft (1093). For totalt antall kreftdødsfall viser utviklingen følgende:

• Totalt antall dødsfall som følge av kreft har ligget stabilt på rundt 10 800 de siste årene.
• Antall per 100 000 har gått litt ned fordi befolkningen øker. Se figur 1.
• Andelen som dør av kreft (andel av alle dødsfall) gått litt opp, og er nå på 27,4 prosent. At andelen har gått opp, skyldes nedgang i enkelte andre dødsårsaker.

Luftveissykdommer

Den tredje store gruppen av dødsårsaker er luftveissykdommer. Her har det vært relativt små endringer de siste fem årene, og denne sykdomsgruppen utgjør nå 9,5 prosent av alle dødsfall.

Fra rundt 1970 til 2010 var det en økning i antall dødsfall på grunn av nedre luftveissykdommer som kols og astma. Fra 2010 har dødsraten vært på cirka 50 per 100 000. Dette kan tyde på at dødsfall som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) har flatet ut.  

Økning i dødsfall som følge av demenssykdommer

Siden 1970-tallet og frem til i dag har det vært en tydelig økning av antall dødsfall som følge av demenssykdommer; Alzheimers sykdom og uspesifisert demens. I 2014 ble det registrert 3000 dødsfall som følge av demens, noe som utgjør 7,6 prosent av alle dødsfall. Til sammenligning var denne andelen 2,2 prosent i 2000.

– Denne økningen har flere grunner, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved Dødsårsaksregisteret. Det er nedgang i andre dødsårsaker, særlig hjerte- og karsykdommer, og samtidig har befolkningen blitt eldre. Demens er en sykdomsgruppe som særlig rammer de eldste. Noe av økningen har også kodetekniske årsaker. Dersom flere diagnoser er oppgitt på dødsmeldingen, velges demens i større grad enn tidligere som underliggende dødsårsak, sier Lycke Ellingsen.

Ulykker og selvmord

Antall ulykkesdødsfall holder seg jevnt i underkant av 2000 tilfeller i året. Fra 2012 til 2013 var det en økning i antall dødsfall i trafikkulykker fra 141 til 186 tilfeller, men i 2014 var det på ny en nedgang til 144 dødsfall. Dette er blant de laveste trafikkulykkestall som noen gang er registrert.

Den klart største gruppen av ulykkesdødsfall gjelder fall hos eldre personer.

– I tillegg regner vi med at det også i dødsårsaksgruppen «Annen ulykke» er mange fallulykker, da en stor andel av disse utgjøres av eldre personer med hoftebrudd, sier Lycke Ellingsen.

Det ble i 2014 registrert 548 selvmord, mot 556 i 2013. Antallet selvmord har de siste årene vært stabilt på cirka 1,4 prosent av alle dødsfall.

Manglende dødsmeldinger

Fortsatt mangler Folkehelseinstituttet noen dødsmeldinger fra 2014, men dekningsgraden i registeret er 98,8 prosent for personer som var bosatt i landet på dødstidspunktet i 2014, se tabell 1. Dette betyr at det mangler meldinger for dødsårsak for 732 personer. Av disse var det 266 som døde i utlandet og 466 som døde i Norge.

For 2013 er den tilsvarende dekningsgraden i registeret nå 99,0 prosent.

Alle dødsfall hos personer som er bosatt i Norge, registreres i Folkeregisteret. I tillegg skal årsaken til disse dødsfallene registreres i Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. For å finne manglende dødsmeldinger og sende ut purringer, sammenlignes alltid opplysninger i Dødsårsaksregisteret med opplysninger i Folkeregisteret.

I år har instituttet i tillegg gjort et betydelig arbeid for å få full oversikt over dødsfallene i befolkningen. Arbeidet har resultert i at tallene for totalt antall døde i Dødsårsaksregisteret er justert også bakover i tid. Avviket fra antall døde i Statistisk sentralbyrås statistikk er blitt mindre.

Tabell 1: Oversikt antall døde, antall døde som Dødsårsaksregisteret har fått melding om, og antallet av disse som bor i og utenfor Norge.
År	Totalt antall døde	Antall der dødsårsak er rapportert til Dødsårsaksregisteret (prosent)	Dødsårsak ikke rapportert til Dødsårsaksregisteret
2014	40 344	39 401 (døde i Norge) (98,8 % av alle dødsfall) 211 (døde i utlandet)	466 bosatte som dør i Norge 266 bosatte i Norge som dør i utlandet*

* Dødsfall i utlandet står for 1,2 prosent av alle dødsfall og 36 prosent av alle dødsfall uten oppgitt dødsårsak.

Endringer i statistikkbanken

Flere tall for dødsårsaker i 2014 og bakover i tid finnes i Dødsårsaksregisteret statistikkbank I forbindelse med publiseringen av 2014-tallene er det innført en oppdatert versjon av Eurostats inndeling av dødsårsaker. Den viktigste endringen er at listen over dødsårsaker er utvidet. Du finner flere tekniske opplysninger i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.