Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Vi bruker for mye antibiotika»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vi bruker for mye antibiotika

Nyhet

Vi bruker for mye antibiotika

Nordmenn bruker for mye antibiotika. Denne uken markeres Den europeiske antibiotikadagen 18. november.

FHI
FHI

Nordmenn bruker for mye antibiotika. Denne uken markeres Den europeiske antibiotikadagen 18. november.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Hvert år får over en million nordmenn antibiotika på resept, men bruken er ikke uproblematisk. Økt bruk av antibiotika øker sannsynligheten for utvikling av resistente bakterier. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i Europa dør ca. 25 000 mennesker hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. Problemet er alvorlig og økende over hele verden.

Kan redusere bruken med 20-30 prosent

– Vi har hatt en økende bruk av antibiotika de siste ti årene, uten at det har vært en økning i forekomsten av infeksjoner. Det betyr nok at folk forventer å bruke antibiotika for å bli fortere frisk av relativt ufarlige infeksjoner i for eksempel luftveier og urinveier. Legene opplever kanskje denne forventningen som et press om å gi pasienten noe. Vi kan nok redusere bruken med 20 til 30 prosent uten at det vil få negative helsekonsekvenser, sier John-Arne Røttingen som er direktør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

Ansvaret hviler på oss alle

Folkehelseinstituttet har flere målsettinger med aktivitetene rundt årets antibiotikadag. Forskrivningen av antibiotika bør reduseres til infeksjoner hvor dette strengt tatt er nødvendig. De som forskriver bør også etterstrebe å bruke smalspektret antibiotika som i mindre grad driver frem resistente bakterier.

Et annet tiltak som indirekte vil dempe behovet for antibiotikabruk er smitteforebyggende tiltak som håndvask, hostehygiene og i noen sammenhenger også vaksinasjon. Et eksempel på en vellykket vaksinestrategi er pneumokokkvaksinen som ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2006.

– Ansvaret hviler på oss alle, også pasientene, som ikke må ha en forventning om at antibiotika må til ved helt vanlige infeksjoner. En del leger gir det vi kaller vent-og-se-resept. Denne skal du i utgangspunktet bare bruke dersom tilstanden forverres eller du ikke blir merkbart bedre over tid. Vi som pasienter må følge opp den avtalen. Forskning viser at det gir effekt, og reduserer antibiotikabruken, forklarer Røttingen.

Dette gjør Folkehelseinstituttet og samarbeidspartnere i anledning den europeiske antibiotikadagen 18. november:

  • Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten 
  • Fagseminar på Den europeiske antibiotikadagen 18. november 2015
  • Vi har stands på Teknisk museum i Oslo og Vitensenteret i Trondheim helgen 21. – 22. november. Kom innom og lær barna god håndvask, og se hvordan bakterier oppfører seg.
  • UiO, Realfagsbiblioteket: Forskere fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet gir kjappe lunsjpresentasjoner: Antibiotikaresistens – hvor står vi nå? (YouTube)

Mer informasjon om antibiotika og -resistens:

Antibiotikastyringsprogram er et av de viktigste tiltakene i sykehus og andre helseinstitusjoner for å kontrollere bruken av antibiotika, og begrense resistensutvikling.

Stener Kvinnsland, styreleder Oslo universitetssykehus om bekjempelse av antibiotikaresistens