Vi bruker for mye antibiotika
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nordmenn bruker for mye antibiotika. Denne uken markeres Den europeiske antibiotikadagen 18. november.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenHvert år får over en million nordmenn antibiotika på resept, men bruken er ikke uproblematisk. Økt bruk av antibiotika øker sannsynligheten for utvikling av resistente bakterier. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i Europa dør ca. 25 000 mennesker hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. Problemet er alvorlig og økende over hele verden.
Kan redusere bruken med 20-30 prosent
– Vi har hatt en økende bruk av antibiotika de siste ti årene, uten at det har vært en økning i forekomsten av infeksjoner. Det betyr nok at folk forventer å bruke antibiotika for å bli fortere frisk av relativt ufarlige infeksjoner i for eksempel luftveier og urinveier. Legene opplever kanskje denne forventningen som et press om å gi pasienten noe. Vi kan nok redusere bruken med 20 til 30 prosent uten at det vil få negative helsekonsekvenser, sier John-Arne Røttingen som er direktør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.
Ansvaret hviler på oss alle
Folkehelseinstituttet har flere målsettinger med aktivitetene rundt årets antibiotikadag. Forskrivningen av antibiotika bør reduseres til infeksjoner hvor dette strengt tatt er nødvendig. De som forskriver bør også etterstrebe å bruke smalspektret antibiotika som i mindre grad driver frem resistente bakterier.
Et annet tiltak som indirekte vil dempe behovet for antibiotikabruk er smitteforebyggende tiltak som håndvask, hostehygiene og i noen sammenhenger også vaksinasjon. Et eksempel på en vellykket vaksinestrategi er pneumokokkvaksinen som ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2006.
– Ansvaret hviler på oss alle, også pasientene, som ikke må ha en forventning om at antibiotika må til ved helt vanlige infeksjoner. En del leger gir det vi kaller vent-og-se-resept. Denne skal du i utgangspunktet bare bruke dersom tilstanden forverres eller du ikke blir merkbart bedre over tid. Vi som pasienter må følge opp den avtalen. Forskning viser at det gir effekt, og reduserer antibiotikabruken, forklarer Røttingen.
Dette gjør Folkehelseinstituttet og samarbeidspartnere i anledning den europeiske antibiotikadagen 18. november:
- Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten
- Fagseminar på Den europeiske antibiotikadagen 18. november 2015
- Vi har stands på Teknisk museum i Oslo og Vitensenteret i Trondheim helgen 21. – 22. november. Kom innom og lær barna god håndvask, og se hvordan bakterier oppfører seg.
-
UiO, Realfagsbiblioteket: Forskere fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet gir kjappe lunsjpresentasjoner: Antibiotikaresistens – hvor står vi nå? (YouTube)
Mer informasjon om antibiotika og -resistens:
Antibiotikastyringsprogram er et av de viktigste tiltakene i sykehus og andre helseinstitusjoner for å kontrollere bruken av antibiotika, og begrense resistensutvikling.
