Svarene på spørsmålene i undersøkelsen om antibiotikaresistens
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Denne uken gjennomfører FHI en spørreundersøkelse for å lære mer om folks holdninger og oppfatninger om antibiotikaresistens. Mange har etterlyst en «fasit», og her kommer den!
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenMedisin mot bakterier, virus, eller begge?
Antibiotika er stoffer som på ulike måter hemmer veksten, eller dreper bakterier. Medisinen har ingen effekt på virus.
Når er antibiotika nødvendig?
Influensa og forkjølelse forårsakes av virus, mens de andre infeksjonene som er nevnt i undersøkelsen vanligvis forårsakes av bakterier. Disse bakterielle infeksjonene er oftest ukompliserte og går over av seg selv.
Riktig svar er derfor «ingen», men her skal man lytte til legen sin. Det bør ikke være ett utgangspunkt at antibiotika er nødvendig ved bakterielle infeksjoner. Antibiotika behøver ikke benyttes med mindre man er svært syk.
Kan man ha resistente bakterier i kroppen uten å ha tatt antibiotika?
Ja. Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker, dyr og miljø, og ved at resistensgener spres mellom bakterier både hos enkeltpersoner og i miljøet.
Bakterier kan bli resistente mot antibiotika på flere måter, først og fremst ved mutasjoner som oppstår når antibiotika spres i miljøet og påvirker bakterien, eller ved å hente resistensegenskapen fra andre bakterier. Disse endringene skjer i bakteriene både hos den enkelte som bruker antibiotika, og i bakterier i miljø som utsettes for antibiotika.
Den viktigste årsaken til antibiotikaresistens er bruk av antibiotika blant mennesker og dyr. Når resistente bakterier oppstår, kan videre spredning skje gjennom kontakt mellom mennesker, kontakt mellom mennesker og dyr, og fra vann, mat og miljø til mennesker og dyr. Internasjonal reisevirksomhet og internasjonal handel bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier fra land med høy forekomst, til land med lav forekomst.
Antibiotikaresistente bakterier kan etablere seg i den normale bakteriefloraen, for eksempel blant bakteriene i tarmen. Personene blir da bærere av antibiotikaresistente bakterier. Bærere blir sjelden syke, men kan bidra til spredning av antibiotikaresistens.
Mister antibiotika effekten hvis man tar mye over tid?
Som enkeltperson vil ikke du merke at antibiotika mister effekten selv om du tar mye. Men hvis hele den globale befolkningen øker bruken sin, vil antibiotika generelt slutte å virke mot kjente sykdommer.
Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika, mens andre kan utvikle denne egenskapen når de utsettes for antibiotika. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.
Hvor mange dør som resultat av antibiotikaresistens?
Verdens helseorganisasjon anslår at ca. 25 000 mennesker dør hvert år i Europa, som følge av antibiotikaresistente infeksjoner.
Hva har størst risiko – spise kylling i Norge, eller reise utenlands?
Resistenssituasjonen i Norge er mer gunstig enn i de fleste andre land. Så lenge man varmebehandler kylling på vanlig måte og følger god kjøkkenhygiene, er det ikke risikabelt å spise kylling. God kjøkkenhygiene bør vi alltid ha fokus på, se link nederst på siden.
Men økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen kan imidlertid endre bildet. Utviklingen av multiresistente bakterier har særlig vært bekymringsfullt hos tarmbakterier de siste årene, men også for andre typer bakterier øker resistensproblemet i Norge og internasjonalt.
Antibiotikaresistens - Folkehelserapporten 2014
Hva bidrar mest til økt antibiotikaresistens globalt?
Feil og overdreven bruk av antibiotika er den største årsaken til økt resistens globalt. Antibiotikaresistens er et globalt problem, og det er behov for internasjonalt samarbeid hvis verdenssamfunnet skal kunne møte utfordringen. Viktige forebyggende tiltak er:
- Redusere antibiotikaforbruket både hos mennesker og dyr.
- Velge smalspektrede framfor bredspektrede antibiotika.
- Begrense spredning av antibiotikaresistente bakterier.
- Begrense forurensning av miljøet med antibiotika.
- Utvikle nye antibiotika.
- Overvåke antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt.
Hva kan du gjøre?
- Bruk antibiotika kun når det er skrevet ut av lege
- Fullfør kuren, selv etter at du føler deg bedre
- Aldri del antibiotika med andre eller bruk rester fra gammel kur
- Følge anbefalte kjøkken- og håndhygieneråd (http://www.fhi.no/tema/mat-og-helse/matsmitte)