Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Rapport om antibiotikaresistens ved matbårne infeksjoner

Den tredje fellesrapporten fra det europeiske mattilsynet (EFSA) og det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) vedrørende antibiotikaresistens hos Salmonella og Campylobacter er offentliggjort. Det er disse bakteriene som hyppigst forårsaker næringsmiddelbårne infeksjoner. I land med høyt forbruk av antibiotika, utgjør resistente bakterier en stadig økende trussel, og hvert år dør 25 000 europeere av infeksjoner som skyldes multiresistente mikrober.

petri.
petri.
Rapporten er ett resultat av en stor samordning og standardisering av testing og rapportering av antibiotikaresistens slik at man i større grad kan sammenlikne over tid, men også på tvers av landegrenser og mellom mat, dyr og mennesker (One Health perspektivet). Norge har bidratt med data både på dyre- og matsiden, mens på humansiden vil norske data sannsynligvis først inkluderes i rapporten for neste år.

Antibiotika til gavn og til skade

Før antibiotikaenes tid døde 10 prosent av alle barn av infeksjoner før de rakk å bli fem år. Takket være utviklingen av antibiotika, intenst smittevernarbeid, økt levestandard, vaksiner med mer, dør i dag svært få av infeksjoner i Norge. Men i land med et høyt antibiotikaforbruk, ser man at flere bakterietyper og bakteriestammer utvikler resistens og sykdommene de forårsaker blir stadig vanskeligere å behandle.

Resistente bakterier utgjør dermed en stadig økende trussel for folkehelsen. Hvert år dør 25 000 europeere av infeksjoner som skyldes multiresistente mikrober. Selv om vi i Norge har et lavere antibiotikaforbruk, og noe mindre press på resistensutvikling hos smittestoffer, utgjør dette også en trussel her hjemme. Stadig flere smittes med, og blir bærere av, resistente tarmbakterier på reise til land med høy resistensforekomst.

Mennesker kan bli smittet og bli kroniske bærere uten å vite om det, for eksempel gjennom mat- og vannbåren smitte. Blir man syk som følge av resistente bakterier kan infeksjonen bli vanskelig å behandle.

Undersøker forekomst i Norge

Ved Folkehelseinstituttet registreres sannsynlig smittested for alle infeksjoner som er meldepliktige. Så langt har man ikke nøyaktige tall som viser hvor mange som er bærere av resistente mikrober. Men ved laboratoriene på Folkehelseinstituttet undersøker man fortløpende forekomsten av resistente bakterier slik som Salmonella og Campylobacter i prøvemateriale fra syke personer. Man identifiserer de resistente bakteriene og gjør en videre karakterisering ved bruk av genteknologiske metoder. Dersom det registreres en økning i forekomsten, iverksettes tiltak for å begrense mulig smittespredning.

Mer forskning planlegges

Folkehelseinstituttet planlegger nå et forskningsprosjekt som skal undersøke hvilken betydning antibiotikaresistente bakterier, fra mat produsert eller distribuert i Norge, kan ha for folkehelsen.

Alle de Europeiske laboratoriene som utfører nasjonal overvåkning er også i ferd med å harmonisere metodene som brukes slik at man lettere kan sammenlikne infeksjoner med resistente bakterier og identifisere smittespredning på tvers av landegrenser. Videre rapporteres resultatene til nasjonale myndigheter og til europeiske organer som EFSA/ECDC som utarbeider retningslinjer og gir anbefalinger.