Det Europeiske Smitteverninstituttet (ECDC) og det Europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) uttrykker bekymring for framtidige behandlingsmuligheter, da de nylig offentliggjorde en rapport som viser høy forekomst av antibiotikaresistent Salmonella og Campylobacter hos både mennesker og dyr i Europa.

Rapporten viser at blant Salmonella funnet hos mennesker og dyr, er det høy forekonst av resistens. Særlig fremheves fjørfe. Over 30 prosent av mennesker, 56 prosent broilere, 73 prosent kalkuner, samt 38 prosent av griser hadde resistente Salmonellaisolater. Det er også påvist pågående spredning av noen av disse.

Forekomsten av fluoroquinolonresistens i Campylobacter er også høy, både hos mennesker og broilere, hvor en stor andel Campylobactersykdom hos mennesker stammer fra. Personer med et redusert immunforsvar kan bli alvorlig syke av slike infeksjoner og behandlingsmulighetene blir redusert dersom resistente Campylobacter skulle forårsake slik infeksjon.

Et kritisk viktig antibiotikum er Ciprofloxacin. Over halvparten av de vanligste Campylobacterisolatene fra både mennesker og broilere var resistente mot ciprofloxacin, Hos storfe var forekomsten av slike resistente mikrober 36 prosent. For andre typer Campylobacter (C. coli) var resistensforekomsten enda høyere (67 prosent hos mennesker, 69 prosent hos broilere). Heldigvis er forekomsten av samtidig resistens mot flere kritiske viktige antibiotika mot Salmonella lav (hos mennesker, 0,2 prosent, i broilere 0,3 prosent)

Situasjonen i Norge

Folkehelseinstituttet har siden 2013 etablert metoder for å påvise hvor mange friske nordmenn som er bærere av antibiotikaresistente bakterier i tarmen. Sammen med Antibiotikasentret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo har vi etablert ett nettverk med fastleger som bistår med innsamling av prøver fra personer som samtykker til å delta i studien. Innsamlingen av prøver kom startet høsten 2014, men foreløpig er antallet prøver som sendes inn per uke for lavt til at forskere kan si noe sikkert noe om forekomsten av resistente bakterier i tarmen til den norske befolkning.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet jobber med å sammenlikne resistente bakterier fra syke mennesker, med tilsvarende bakterier fra kylling og kalkun. Det er funnet en del resistente bakterier i prøvene som hittil er blitt undersøkt.

Det behøver ikke å bety at norsk kylling eller kalkun er årsaken. Før fagfolk kan konkludere med hva som er smittekilden, trenger de å få bedre oversikt over hvor utbredt slike bakterier er i andre matvarer (som kan smitte via mat), i befolkningen (som kan smitte fra person til person) og i miljøet (som kan smitte fra jord og vann). Reiser til utlandet og import av mat fra utlandet, er andre aktuelle smittemåter.

Arbeidet er tidkrevende og møysommelig. Det krever langsiktige planer og kan ta flere år. Foreløpig vet vi bare at resistente bakterier forekommer hyppig hos fjørfe og at det finnes hos friske mennesker, men det er ikke klart om resistente bakterier hos kylling smitter over til mennesker.

Mangler pålitelige tall

Vi trenger pålitelige tall som kan si noe om smittested og smittemåte, samt hvor utbredt problemet er i Norge, for å kunne finne ut hvorfor folk er blitt bærere av bakteriene og hvor lenge bakteriene er i kroppen. Og kanskje enda viktigere: Hvem har ikke resistente bakterier i tarmen, og hvordan skiller disse personene seg fra dem som har det.

Har de spesielle vaner eller beskyttende bakterier, eller andre egenskaper? Dersom vi finner svaret på disse spørsmålene, kan vi trolig bruke kunnskapen til å forhindre at flere blir bærere.

Trenger flere prøver

For å komme nærmere et svar, trenger Folkehelseinstituttet i første omgang flere personer som er villige til å svare på et enkelt spørreskjema og avgi endetarmsprøver. Vi håper derfor på økt velvilje til å stille opp som frivillig hvis fastlegen din spør deg.

Vi oppfordrer i tillegg alle fastleger til å bidra. Leger som ønsker å få tilsendt prøvetakingsmateriale, spørreskjema og ytterligere informasjon, kontakt overlege Astrid Wester ved Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet.

Foreløpig er 30 fastleger med i prosjektet.