– Vi ser at kunnskapen blant deltakerne er gledelig høy. De fleste vet hva antibiotika og antibiotikaresistens er, og hvordan resistens oppstår. Det er et godt utgangspunkt, sier direktør ved avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet, Ulf Dahle.

Flesteparten av deltakerne i undersøkelsen var kvinner (85,9 prosent), hadde høyere utdanning og var mellom 25 og 64 år.

– Slik sett er det nok ikke en representativ andel av befolkningen vi har hørt fra, påpeker Dahle, som legger til at kunnskapen var størst hos personer som oppga at de hadde høyere utdanning.

Bakterier – ikke virus

Flesteparten (94 prosent) av deltakerne i undersøkelsen visste at antibiotika bare virker mot bakterielle infeksjoner. Et mindretall svarte at det er effektivt mot virusinfeksjoner (2,7 prosent), eller begge infeksjonsformene (3,1 prosent). Spørsmålet om hvilke infeksjoner det er nødvendig å behandle med antibiotika for å bli frisk, fikk mange kommentarer med ulike refleksjoner og tolkninger.

– Det korrekte svaret er at antibiotika ikke hjelper mot virus, men det virker mot bakterielle infeksjoner, sier Dahle.

Han understreker imidlertid at det ikke betyr at samtlige bakterieinfeksjoner trengs å behandles med antibiotika.

Tid og tålmodighet

I Norge går cirka 87 prosent av antibiotikabruk til mennesker, og nesten 90 prosent av all behandling skjer utenfor sykehus.

– Vi har hatt en økende bruk av antibiotika de siste ti årene, uten at det har vært en økning i forekomsten av infeksjoner. Samtidig vet vi at antibiotika i mange tilfeller bare gjør oss friskere én eller to dager raskere. Vi bør derfor i større grad akseptere at slike infeksjoner må gå over av seg selv, og spare antibiotikumet til situasjoner der det vil ha stor betydning for liv og helse, sier Dahle.

– Vi kan nok redusere bruken med 20 til 30 prosent uten at det vil få negative helsekonsekvenser, legger han til.

Kjøkkenhygienen skjerpet

77,4 prosent av deltakerne svarte at de har bedret kjøkkenhygiene som følger av mange medieoppslag om forekomst av resistente bakterier i kylling det siste året.

Dahle synes dette er gode nyheter. Det viktigste folk flest kan sørge for i det daglige er nemlig å vaske seg på hendene ofte nok, samt å sørge for god kjøkkenhygiene. Kniver og skjærefjøler som brukes til rått kjøtt må for eksempel ikke brukes til å kutte salat etterpå.

Respekt for resept

Omtrent samtlige deltakere mener antibiotika bør være reseptbelagt. Mange påpekte også at man bør være ganske syk, eller alvorlig syk, for å få utskrevet antibiotika.

– Dette er en holdning som gir gode forutsetninger for å redusere forventningene noen har til å få antibiotika lege når dette ikke er nødvendig. Likevel oppga tre prosent at de ikke behøver være veldig syke, for de får antibiotika av legen sin når de sier de vil ha det, sier Dahle.

77,9 prosent oppga at de alltid tar antibiotikakuren helt ut. Nesten ni prosent svarte at de hadde medisinert seg selv med antibiotika de hadde hjemme, uten å ha konferert med lege først. Fem prosent hadde brukt antibiotika kjøpt i utlandet.

Temperaturmåling

Undersøkelsen ble gjennomført i august 2015. Det var en åpen internettundersøkelse og deltakelse ble rekruttert via sosiale medier.

– Det er derfor rimelig å anta at utvalget i undersøkelsen er skjevt. Internettbrukere og spesielt interesserte er nok overrepresenterte, sier Dahle.

Hensikten med undersøkelsen var todelt: Å spre informasjon og å ta temperaturen på folks holdninger og kunnskap.
Dahle er fornøyd med responsen, og sier spørsmålene har ført til mange engasjerte diskusjoner i kjølvannet av undersøkelsen.

Oppsummering av de viktigste funnene er sammensatt i den publiserte rapporten.