Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Tristhet øker risikoen for fyll, men ikke blant tenåringer

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto av tenåringer
Foto: Colourbox.com

Psykiske plager gir ikke mer tenåringsfyll, men tristhet gir økt beruselsesdrikking blant unge voksne.


Tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom tung depresjon og alvorlige alkoholproblemer blant voksne.

- Om også mindre alvorlige psykiske plager henger sammen med et høyt alkoholinntak, har derimot vært uvisst. På dette feltet glimrer dessuten studier av unge mennesker med sitt fravær, sier forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

De fleste her til lands begynner å drikke i løpet av tenårene. Deretter øker alkoholinntaket, og når en topp i ung voksen alder. Følelsesmessige problemer har også en tendens til å øke i denne livsfasen.

Men om tenåringer bruker alkohol for å døyve uro eller tristhet, vet vi lite om.

- Vår egen forskning viste at sammenhengen mellom psykiske plager og beruselsesdrikking oppstår senere i livet, og at den først og fremst gjelder depressivitet og ikke angst, sier Pape.

Fra tenårene til nærmere 30

Sammen med kollega Thor Norström har hun analysert data fra undersøkelsen Ung i Norge, som fulgte deltakerne fra ungdomsårene og inn i ung voksen alder. Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Drug & Alcohol Review.

- Vi undersøkte dem som var 13-17 år da undersøkelsen startet opp i 1992. De ble fulgt opp på nytt i 1994, 1999 og 2005. Drøyt 2000 unge inngikk i analysene, forteller Pape.

Deltagerne oppga hvor ofte de hadde vært beruset det siste året. I tillegg besvarte de en rekke spørsmål om depressivt stemningsleie og mindre alvorlige symptomer på angst.

Viktige aldersforskjeller

Forskerne fant ingen sammenheng mellom psykiske plager og beruselsesdrikking i tenåringsfasen.

- Tenåringer nærmer seg alkohol med nysgjerrighet, og drikker som oftest for å være sosiale og for å ha det gøy. Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er antakelig mer utbredt blant eldre og mer erfarne drikkere, sier Pape.

I overgangen fra ungdomstid til ung voksen alder var det en klar sammenheng mellom depressivt stemningsleie og beruselsesdrikking. Det samme var tilfellet da deltakerne hadde inntatt de voksnes rekker. Da dukket det i tillegg opp en svak kobling mellom angst og alkoholbruk.

- Resultatene tyder på at psykiske plager kan være en årsak til økt drikking, og støtter antagelsen om at risikofaktorer knyttet til psykisk helse påvirker drikkemønsteret i økende grad fra ungdomstida og inn i ung voksen alder, sier Pape.

Hun mener at det derfor er viktig at helsevesenet kartlegger alkoholbruken til pasienter med lettere psykiske plager.

Referanse:

Pape, H. and Norström, T. (2015), Associations between emotional distress and heavy drinking among young people: A longitudinal study. Drug and Alcohol Review. doi: 10.1111/dar.12290 (Kun sammendraget er åpent for alle, men Rusfagsbiblioteket kan sende hele artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall e-post til Rusfagsbiblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.)

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.