Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Skader i alkoholrus øker betydelig i julebordsesongen

Andelen berusede personer som blir innlagt på akuttmottak på sykehus er klart høyere i desember enn resten av året. Pasientene har i gjennomsnitt 1,5 i promille, viser forskning fra blant annet Folkehelseinstituttet.

Ambulanse
Foto: colourbox.com

– Desember er måneden hvor flest pasienter som blir behandlet for akutte skader har drukket alkohol i forkant, sier rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet.

Han forsker på rusforekomst og skaderisiko. I 2009 gjorde han en studie på pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus. Studien viste at 35 prosent av pasientene hadde alkoholpromille ved innleggelse, 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for resten av året. Gjennomsnittspromillen på pasientene var 1,5.

Store mørketall

Bogstrand er ikke i tvil om at julebordsesongen er en betydelig del av årsaken til at desember topper statistikken, selv om alkohol sjelden oppgis som årsak til akutt skade i legejournaler.

Når en pasient blir behandlet for akutte skader ved legevakt eller sykehus i Norge registreres som oftest bare den aktuelle skaden og behandlingsmetoden, og ikke årsaken til uhellet. Det er dermed nærliggende å anta at det skjuler seg store mørketall knyttet til alkohol – og rusmiddelskader, slik studien til Bogstrand med forskningskolleger bekrefter. 

– Vi vet at flere folk drikker i desember sammenlignet med andre måneder i året, og det er veldokumentert både nasjonalt og internasjonalt at alkohol øker risikoen for skader som følge av mer vold og ulykker, påpeker Bogstrand.

Sikre grenser

Folkehelseinstituttet får jevnlig forespørsler om man innenfor visse konsumgrenser kan drikke trygt og ubekymret. Det finnes dessverre ikke noe enkelt svar på dette. 

Enhver rus etter inntak av for eksempel to til fire alkoholenheter kan representere en viss ulykkesrisiko. En ulykke kan også inntreffe selv om man bare drikker én gang i året.

– Vi vet at akutte alkoholrelaterte skader forebygges best gjennom tiltak på befolkningsnivå, og ikke gjennom tiltak rettet mot enkeltpersoner med et alkoholmisbruk. At man ønsker å forebygge betyr imidlertid ikke at vi skal slutte å drikke. Vi har for lengst akseptert alkohol som nytelsesmiddel, men vi må våge å ta en diskusjon om hva som er et akseptert forbruk i 2015. Både med tanke på egen og andres helse, sier direktør for fysisk og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp.

Arbeidsgiver ansvarlig

Klepp påpeker at arbeidsgiver har et særlig ansvar når de inviterer medarbeidere til fest, både med å forebygge og inkludere.

– Det er forskjell på å unne sine ansatte et par glass vin på bedriftens regning og å invitere til fri bar, sier han og legger til: - Julebord er en gråsone mellom jobb og fritid, hvor mange kan synes det er ubehagelig å skille seg ut, for eksempel når det gjelder alkoholbruk. Man vil både feste, samtidig som mange er redde for å dumme seg ut overfor kolleger. De som ikke drikker alkohol kan føle seg utenfor. Et vellykket julebord kan styrke samholdet mellom kolleger og bidra til positivt arbeidsmiljø, sier Klepp.

På julebordet er det viktig at arbeidsgiver også legger til rette for dem som ønsker å drikke mindre eller kanskje ikke i det hele tatt. Husk at det kan være mange grunner til at folk ikke ønsker å drikke.

– På mange arbeidsplasser er julebordet et av få – kanskje det eneste – ikke-faglige sosiale arrangementet, og alkoholen får ofte en sentral plass. Dette kan være en barriere for noen, og noen lar kanskje være å komme. Hvis man toner ned fokuset på alkohol er det kanskje flere som kommer. Julebordet kan faktisk bli hyggeligere for alle om alle drikker litt mindre.

Fakta om promille

  • Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket.
  • Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig.
  • Over 1 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
  • Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
  • Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.

Referanser