Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Tall om risikofylt alkoholkonsum

17 prosent av den norske befolkning har et risikofylt alkoholforbruk ifølge et kartleggingsinstrument utviklet av Verdens helseorganisasjon.

Statens institutt for rusmiddelforskning har kartlagt potensiell problemdrikking blant nordmenn. Instituttet inviterte 4000 nordmenn til å svare på alkoholtesten AUDIT utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).

I testen svarer man på ti spørsmål om alkoholforbruk, tegn på avhengighet og konsekvenser av drikking. Får man åtte poeng eller mer, plasseres man i én av tre risikogrupper: mild risiko, moderat risiko eller høy risiko.

– To prosent av utvalget endte i de to høyeste risikogruppene, mens 15 prosent fikk en poengsum som plasserer dem i gruppen med mild risiko. WHO foreslår at personer i den sistnevnte gruppen bør få enkle råd om å kutte ned på alkoholen av lege eller annet helsepersonell, sier forsker Torleif Halkjelsvik ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Personene i denne risikogruppen har ikke nødvendigvis et alkoholproblem, men de har økt risiko for at drikkingen går ut over jobb, venner og familie, økt risiko for å skade seg selv eller andre under beruselse, og over tid kan drikkemønsteret føre med seg mer alvorlige alkoholproblemer.

Forskeren forteller at problematisk drikking var mest vanlig blant menn, og i de yngste aldersgruppene. Blant menn i alderen 21–30 år endte 40 prosent i gruppen med mild risiko.

– Tallene kan virke relativt høye, men det er da viktig å huske på at folk går inn og ut av livsfaser hvor det drikkes mye, og at risikoen ikke nødvendigvis medfører faktiske problemer, sier SIRUS-forskeren. For noen demografiske grupper kan det være relativt normalt å drikke seg full flere ganger i måneden, men det at noe er normalt betyr ikke at det er uten risiko. Så mange som én av ses i studien hadde opplevd å skade seg selv eller andre som en følge av egen drikking.

–I et folkehelseperspektiv ville det nok være en god idé at flere kuttet ned på alkoholen, sier han.

Menn mer utsatt enn kvinner

I lys av en økende bekymring for alkoholkonsumet blant kvinner er det viktig å merke seg at menn fortsatt er langt mer utsatt for potensiell problemdrikking enn kvinner. 23,5 prosent av mennene fikk en poengsum som plasserte dem i en av de tre risikogruppene. Tilsvarende tall for kvinner var 10,5. Derfor er det vel så viktig å fokusere på menns som på kvinners forbruk, mener rusforskeren.

– Resultatene tyder på at det kan være fornuftig å rette fokuset mot dem som har et risikofylt alkoholbruk uten nødvendigvis å oppfylle kriterier for en diagnose. Både fordi det er en relativt stor befolkningsgruppe, og fordi enkle tiltak som råd om å kutte ned på alkoholen har vist seg å ha god effekt, sier Halkjelsvik.

Undersøkelsen er publisert i artikkelen "Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)" i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Forfattere er SIRUS-forskerne Torleif Halkjelsvik og Elisabet E. Storvoll.

NB: En korrigering av noen tall i artikkelen er senere publisert i det samme tidsskriftet.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.