Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Landsdekkende registre – stort potensial for forskning på rus og psykisk helse

En finsk registerstudie om bruk og misbruk av reseptbelagte legemidler er et godt eksempel på det store kunnskapspotensialet som ligger i registerstudier.

Det skriver Ingunn Olea Lund (SIRUS), Svetlana Skurtveit og Marte Handal (FHI) i en kommentarartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction.

Forskerne kommenterer en studie om benzodiazepin-bruk blant småbarnsmødre. Ifølge Lund er studien et godt eksempel på forskningsmulighetene som ligger i nasjonale registre.

Registerstudier gjør det blant annet mulig å

  • Studere hele befolkninger
  • Studere små forekomster på grunn av store utvalg
  • Sammenstille data fra flere registre (ved bruk av personnummer) for å kontrollere for forhold som f. eks. sosioøkonomisk status og mental helse
  • Sammenstille data for foreldre og barn

Nytte-/kostnadsverdien av registerstudier er stor fordi registrene allerede finnes og er i bruk.

Registerstudie om foreldres alkoholkonsum og negative langtidskonsekvenser hos deres barn

Lund leder et forskningsprosjekt som skal koble data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Ung-HUNT med registerdata fra kildene Reseptregisteret, Pasientregisteret, KUHR, Folkeregisteret, Utdanningsdatabasen, FD-trygd og Inntektsregisteret. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forskere fra FHI og Seraf, og er godkjent av REK, NSD og Datatilsynet.

Målet med prosjektet er å undersøke mulige langtidseffekter på barn, som resultat av foreldrenes drikkemønster. Prosjektet vil studere sammenhengen mellom foreldres alkoholkonsum i befolkningen generelt og negative utfall blant deres barn som unge voksne med hensyn til:

1) rusmiddelproblemer

2) psykiske problemer

3) arbeidsledighet, og å motta inntektskompensasjon eller trygd

– HUNT og Ung-HUNT gir informasjon om hvor ofte og hvor mye foreldrene drikker, og hvor ofte ungdommer har opplevd å se foreldrene sine beruset. For å se om ungdommene utvikler problemer er det viktig å følge dem over tid. Gjennom å kombinere bruk av helseundersøkelsene og registre kan vi gjøre det. Da kan vi se hvordan hele spekteret av foreldres drikking påvirker barna med tanke på senere rusproblemer, psykiske problemer og problemer med arbeidsledighet, sier Lund.

– I prosjektet har vi mulighet til å fange opp både kontakt med primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og bruk av medikamentell behandling for rus og psykiske problemer. Dataene gir også mulighet til å kontrollere for andre faktorer som kan påvirke utvikling av slike problemer, sier Lund.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.