Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Stumpet røyken da de ble invitert til helsesjekk

Overraskende mange av røykerne som ble invitert til helsesjekk på 1970- og 1980-tallet sluttet å røyke.

Mellom 1974 og 1988 ble over 60 000 nordmenn invitert til helseundersøkelse med blant annet røntgenundersøkelse av lungene.

Hovedhensikten var å se etter tegn på hjerte- og karsykdommer, men en ny analyse har vist en annen og overraskende effekt: Uavhengig av prøveresultatene, synes mange å ha stumpet røyken som følge av deltakelsen i undersøkelsen.

– Vi har gjennomført en ny analyse av data fra mer enn 10 000 røykere blant dem som ble invitert til helsesjekk på 1970- og 1980-tallet, forteller forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

– Dataene viser at overraskende mange sluttet å røyke rett i forkant eller like etter helsesjekken. Det ser ut til at innkallingen til en helsesjekk ga dem en motivasjon til å stumpe røyken.

Inviterte 60 000 til helsesjekk

Ved inngangen til 1970-tallet var hjerte- og karsykdommer et stort og økende problem i Norge, og helsemyndighetene iverksatte mange tiltak for å redusere omfanget.

Ett av tiltakene var at alle personer i visse aldersgrupper i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark – til sammen mer enn 60 000 mennesker – ble invitert til helsesjekk for å avdekke begynnende tegn på, eller høy risiko for, hjerte- og karsykdommer. Statens helseundersøkelser (nå innlemmet i Folkehelseinstituttet) gjennomførte undersøkelsene.

De fleste ble innkalt tre ganger. Undersøkelsene omfattet blant annet røntgenundersøkelse av lungene, blodprøver, veiing og måling, og en omfattende kartlegging av kosthold og livsstil. Prosjektet ble videreført som de såkalte 40-åringsundersøkelsene i alle fylkene frem til 1999.

Selv de innbarkede stumpet røyken

Selv om det har gått mange år siden undersøkelsene ble gjennomført, kan de fortsatt gi oss ny og viktig kunnskap. Undersøkelsene ble gjennomført på en tid da folk i større grad enn nå var villige til å delta i ulike undersøkelser. Fremmøtet var nemlig ekstremt høyt, nærmere 90 prosent. Invitasjonene ble sendt ut god tid i forveien.

– Vår analyse av dataene viser at hele 39 prosent av dem som stumpet røyken omkring den første undersøkelsen i 1974-78, gjorde det i løpet av de siste tre månedene før de kom til undersøkelsen, forteller Bretteville-Jensen.

– Selv blant de mest innbarkede røykerne, de som hadde røykt i mer enn 25 år, var det mange som stumpet røyken etter at de hadde fått en invitasjon.

Effekten av selve undersøkelsen ble opprettholdt også etter at man hadde tatt hensyn til en rekke andre faktorer som kunne påvirke røykestoppen.

– Det er generelt vanskelig å få folk som har røykt lenge til å slutte, men selv etter mange år som røyker er det store helsegevinster ved å slutte. Derfor er det et viktig funn når vi ser at selv mange langtidsrøykere sluttet når de ble innkalt til lungescreening, sier Bretteville-Jensen.

Hva kan vi lære?

Forskningsleder Bretteville-Jensen mener at helsemyndighetene bør se nærmere på hva man kan lære av den nye analysen. Skjerpingene i røykeloven og andre virkemidler har ført til en kraftig nedgang i antallet røykere, men det er fortsatt mange som røyker.

Å bare pøse på med mer av de tradisjonelle virkemidlene mot røyking, som skattlegging, restriksjoner og informasjon, kan være både lite fruktbart og politisk vanskelig.

– Det er grenser for hvor høye skatter som kan legges på tobakk, før «alle» drar til Sverige for å handle. Det er grenser for hvor mye mer generell informasjon man kan gi, når alle i praksis allerede vet at det er skadelig å røyke. Det er også grenser for hvor mange restriksjoner man kan pålegge. Myndighetene trenger nye virkemidler for å redusere antallet røykere ytterligere, sier Bretteville-Jensen.

De nye analysene viser altså at mange stumpet røyken når de ble invitert til helseundersøkelse. Dette er i seg selv ikke et godt argument for å begynne å kalle inn alle i hele Norge til liknende undersøkelser i våre dager.

– Det ville være ekstremt dyrt, og antakelig lite effektivt i forhold til den helsegevinsten man kan oppnå. Blant annet er jo røykerandelen mye lavere i dag enn den var på 1970- og 1980, påpeker Bretteville-Jensen.

– Men det man kan ta lærdom av, er at det har en effekt å konfrontere røykere med helsesituasjonen sin på en veldig konkret måte. Kanskje man kunne oppnå en god effekt hvis for eksempel fastlegene begynte å gi tilbud om en oppfølgende helseundersøkelse til sine røykende pasienter.

– Jeg mener at våre funn i denne undersøkelsen taler for at en slik tilnærming ville stimulere flere av dem til å stumpe røyken. Vi trenger uansett nye virkemidler hvis vi skal oppnå det langsiktige målet om et røykfritt Norge, sier Bretteville-Jensen.

Referanse

Bretteville-Jensen AL, Biørn E, Selmer R (2014). Does screening participation affect cigarette smokers’ decision to quit? A long-horizon panel data analysis. Nordic Studies on Alcohol and Drugs 31(2), 141–160.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.