Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Røyking framskynder aldringsprosessen

Røykere har dårligere balanse og er i dårligere fysisk form når de passerer 50 år enn det ikke-røykerne er, viser en ny studie.– De som har røykt mye og lenge, har redusert fysisk kapasitet og mindre å gå på når de nærmer seg pensjonsalderen, sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

Hittil har forskningen på tobakk og helse mest konsentrert seg om lunge- og hjertehelse. I en stor studie har norske og britiske forskere derfor undersøkt sammenhengen mellom langvarig røyking og fysisk funksjonsevne. Resultatene er publisert i Journal of Gerontology: Medical Sciences.

- Vi studerte hvordan røyking gjennom livet hang sammen med fysisk funksjonsevne ved 53 års alder, sier førsteforfatter på studien, forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

Røyking ble målt i form av såkalte sigarett-pakkeår, som er antall 20-pakninger røykt per dag i et antall år. Hvis man for eksempel har røykt en halv pakke daglig i 15 år, tilsvarer det 7,5 pakkeår. Fysisk funksjon ble målt av en sykepleier som testet balanse, gripestyrke og hvor mye tid deltakeren brukte på å reise og sette seg ned igjen på en stol ti ganger. Funksjonstestene ble gjort ved alder 53 år mens røyking ble beregnet fra intervjuer som ble gjennomført seks ganger på hver deltaker, fra 20 års alder til 53 år.

Generelt lavere funksjonsevne

Resultatene viser at røykere hadde generelt lavere fysisk funksjonsevne. Jo flere pakke-år, jo dårligere var den samlede funksjonsevnen ved 53 års alder. Balanse og stol-test viste samme mønster, men gripestyrke viste derimot ingen sammenheng med røyking.

- En del av sammenhengen mellom røyking og fysisk funksjonsevne kan skyldes at røykere generelt har dårligere lungefunksjon, dårligere kognitiv funksjon, generelt dårligere helsestatus og dessuten ofte lavere utdanning. Likevel fant vi at en del av sammenhengen måtte skyldes andre faktorer enn disse, sier Strand.

Røyking påvirker mer enn hjerte og lunger

- Innebærer dette at den nedsatte lungefunksjonen ikke betyr så mye for røykernes nedsatte funksjonsevne?

- Røykere har både dårligere lungefunksjon og en raskere nedgang i lungefunksjon med alderen enn ikke-røykere har. Lungefunksjon kan ifølge våre resultater likevel bare forklare en liten del av sammenhengen mellom røyking og funksjonsevne. Dette tyder på at røyking må påvirke funksjonsevnen på andre måter enn gjennom lungefunksjonen, sier Strand.

Påvirker hjernen

Den britiske folkehelsestudien "1946-kohort-studien" - 1946 British Cohort Study- som Strand og hans medforskere hentet data fra, er det ikke mange av. Dataene er svært verdifulle, for det er bare gjennom slike langvarige oppfølgingsstudier at forskere har muligheter til å studere sammenhengen mellom livsstil og helse, som for eksempel livstidsrøyking og fysisk funksjonsevne.

I en tidligere rapport fra denne kohorten fant forskere at kognitiv funksjon hadde sammenheng med fysisk funksjonsevne, det betyr at jo bedre kognitiv funksjon, jo bedre fysisk funksjon. Kognitiv funksjon har med hjernens helse og funksjon å gjøre. Nedsatt kognitiv evne kan for eksempel bety redusert hukommelse, konsentrasjonsevne og problemløsningsevne.

- Storrøykere har generelt lavere kognitiv funksjon og får raskere kognitiv nedgang med økende alder enn det ikke-røykere får. Derfor kan vi tenke oss at røyking påvirker kognitiv funksjon, som igjen påvirker fysisk funksjon. Noe av dette ble bekreftet i studien, men det er også andre mekanismer som har betydning.

- I dataene er det noe støtte for at røyking kan påvirke nervesystemet i kroppen, noe som så kan gi redusert balanse og dårligere fysisk funksjon. Sammenhengen kan også skyldes at røykere har redusert oksygentilførsel til musklene. Men videre forskning er nødvendig for fullt ut å forstå mekanismene bak sammenhengen mellom røyking og fysisk funksjonsevne, sier Strand.

Betydning for alderdommen

Dette er blant de første studiene som viser at røyking gjennom første del av livet framskynder aldringsprosessen og er bestemmende for fysisk funksjonsevne midt i livet, og at røykere dermed møter alderdommen med redusert fysisk kapasitet. Røyking er fortsatt svært vanlig i vestlige land og vokser nå hurtig i utviklingsland. Disse funnene viser at effektive tiltak mot røyking kan ha stor betydning for befolkningens helse.

Fakta om 1946-kohorten i Storbritannia

1946-kohorten startet som en studie om forholdene rundt fødselen og oppvekstvilkårene for arbeiderklassen i England. I en bestemt uke i mars1946 ble 5362 nyfødte rekruttert til studien. De har senere blitt fulgt opp med seks undersøkelser i voksen alder, fra 20 til 53 år. Nå er studien blitt til en livsløpsstudie om aldring og kalles The National Survey of Health and Development (NSHD).

1946-korhorten har så langt gitt flere viktige bidrag til forskningslitteraturen, bl.a var det denne studien som kunne slå fast at det er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og forhøyet blodtrykk i voksen alder. Delstudien om røyking og fysisk funksjonsevne springer ut fra et arbeid som Strand gjorde under et forskningsopphold ved NSHD.

Referanse til studien om røyking: Bjorn Heine Strand; Gita Mishra; Diana Kuh; Jack M. Guralnik; Kushang V. Pate. Smoking history and the physical performance in midlife: Results from British 1946 cohort. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences 2010; doi: 10.1093/gerona/glq199.