Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Sårbare faser hos mødre med spedbarn og opp til tenårene

Publisert Oppdatert

Mor og baby

Det er velkjent at mange mødre er særlig sårbare umiddelbart etter fødsel. Resultatene i denne studien som bygger på data fra Topp-studien, viser at mødre også kan ha sårbare faser senere i løpet av tiden de har omsorg for barn.


Angst og depresjon er utbredte lidelser, spesielt blant kvinner. I løpet av et år vil en av ti ha hatt en depressiv lidelse og i løpet av livet vil hver femte av oss ha hatt minst en depresjonsperiode. Angst og depresjon kan ha store negative konsekvenser for kvinnen selv, men også for resten av familien. I tillegg medfører slike lidelser store samfunnskostnader. Dette understreker betydningen av at dette er et viktig område å jobbe forebyggende på.

Seks grupper med mødre

Ved hjelp av Latent Profil Analyse (en personorientert metode som grupperer personer med lignende utvikling) fant vi at mødrene kunne deles inn i seks grupper med ulike utviklingsveier av symptomer på angst og depresjon:

  • Gruppe 1-3: Hadde enten ingen, få, eller ganske få symptomer i hele denne perioden.
  • Gruppe 4: Hadde moderat mengde av symptomer
  • Gruppe 5: Hadde mye symptomer i hele perioden
  • Gruppe 6: Startet med å ha lite symptomer frem til barnet var 8-9 år, for derved å få mange symptomer på angst og depresjon da barna ble tenåringer.

Økt risiko for depresjon og angst blant sårbare mødre

Resultatene viser at de aller fleste har et stabilt symptomnivå i perioden som strekker seg fra barnet er 18 mnd til de er 14,5 år. Men når vi sammenligner gruppene med hverandre, ser vi at det er en større andel av mødrene i gruppen med mye symptomer på angst og depresjon som har lav utdannelse, er uten betalt arbeid, og som bor uten en partner, enn det som er tilfelle for mødrene i alle de andre symptomgruppene. I gjennomsnitt er disse mødrene også yngre en mødrene med lite symptomer.

Det er interessant å se at det også er en noe høyere andel blant mødrene som først fikk symptomer når barna ble tenåringer som har høyere utdannelse.

Det viste seg at noen grupper har en noe økt sannsynlighet for å utvikle symptomer på angst og depresjon. Dette kan henge sammen med ekstra belastninger knyttet til bakgrunnsforhold som lav utdanning, sivilstatus, lav alder og lav deltakelse i yrkeslivet. Disse mødrene sliter med symptomer over en lang periode.

Behov for forebygging

TOPP gjennomførte denne studien fordi vi var interessert i å forstå mer om hvordan symptomer på angst og depresjon kan utvikle seg over tid blant mødre. For å kunne fange opp mødre tidlig og forbedre forebyggingstiltakene, ville vi skaffe oss mer kunnskap om hvorvidt det er perioder da mødre er spesielt sårbare.

Symptombelastningen vil både gå ut over deres egen livskvalitet og trivsel, samt påvirke de andre medlemmene i familien. Det er derfor viktig å finne fram til disse kvinnene og tilby dem støtte og hjelp. I tillegg bør man iverksette hensiktsmessige tiltak som kan forebygge utviklingen av symptomer. For eksempel er manglende utdanning og usikker tilknytning til yrkeslivet forhold man kan forsøke å gjøre noe med.

Referanse

Anni Skipstein, Harald Janson, Mike Stoolmiller and Kristin S Mathiesen (2010). Trajectories of maternal symptoms of anxiety and depression. A 13-year longitudinal study of a population-based sample. BMC Public Health 10:589. DOI: 10.1186/1471-2458-10-589