Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Om geners betydning for type 1 diabetes

Resultatene fra denne studien viser at selv om også andre gener enn HLA påvirker risikoen for type 1 diabetes, vil effekten av HLA-genene være så mye viktigere at prediksjon av type 1 diabetes i praksis gjøres best med HLA-genene alene.

dna
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Type 1 diabetes er en av de hyppigste kroniske og livslange sykdommer blant barn i den vestlige verden. Hyppigheten av type 1 diabetes blant barn er større i Finland, Sverige og Norge enn i alle andre land hvor man har systematisk registrering.

Hva vet vi om geners betydning?

Mer enn 80 % av nyoppdagede tilfeller av type 1 diabetes blant barn har ikke type 1-diabetes i nærmeste familie. Likevel vet man at gener spille en viktig rolle ved utvikling av sykdommen. Spesielt gener i det såkalte HLA komplekset, er viktig for mottakeligheten av type 1 diabetes. Inntil nylig er det oppdaget ytterligere en håndfull gener som påvirker risikoen for type 1 diabetes. I tillegg til det etablerte insulingenet, gjelder dette PTPN22 (protein tyryson phosphatase non-receptor type 22) og CTLA4 (cytotoxic T-lymphocyte antigen 4). Effekten av hver av disse ”ikke-HLA-genene” er liten i forhold til HLA-genene.

Bakgrunn og målsetting

Man antar at mange ulike miljøfaktorer sammen med flere ulike genetiske faktorer påvirker sannsynligheten for å utvikle type 1 diabetes, men foreløpig er det altså bare genetiske faktorer som er velkjente som risikofaktorer for denne sykdommen. Undersøkelser som hittil har forsøkt å predikere type 1 diabetes med genetiske faktorer har basert seg kun på kombinasjoner av HLA-gener. Få studier har tidligere sett på mer enn to risikogener for type 1 diabetes samtidig. Et viktig spørsmål er om effekten (den relative risikoen) av HLA på type 1 diabetes avhenger av hvilken genotype man har på disse andre risikogenene. Et annet viktig spørsmål er om man kan predikere (”forutsi”, med en viss sannsynlighet) type 1 diabetes hos individer basert på samtidig informasjon om flere ulike risikogener.

Målsettingen med denne studien var å besvare disse to spørsmålene.

Metoder

Vi genotypet 421 “triader” (mor, far og barn i familier der barnet har type 1 diabetes), 1331 pasienter med type 1 diabetes og 1625 friske kontrollbarn for polymorfismer i HLA-DRB1, -DQA1 and -DQB1 genene, insulingenet (INS, -23 HphI), CTLA4 (JO27_1) and PTPN22 (Arg620Trp).

Resultater

Generelt var effekten av hvert gen på risikoen for type 1 diabetes (relativ risiko) uavhengig av hvilken variant man hadde på de andre genene, med unntak av PTPN22 som hadde signifikant sterkere relativ risiko blant personer med HLA genotyper knyttet til lav risiko for type 1 diabetes. Personer med risikoassosierte varianter på alle fire genene samtidig hadde mer enn 50 ganger økt risiko sammenlignet med de som hadde beskyttende varianter på av alle fire genene, men det var ekstremt få personer som samtidig hadde alle risikovariantene. Kombinasjonen av sensitivitet og spesifisitet (vurdert ved såkalt receiver operator characteristics (ROC) kurver) for tester basert på HLA-gener alene eller ulike kombinasjoner av to, tre eller alle fire genene, viste at gevinsten i prediktive egenskaper ved å genotype for andre gener enn HLA var marginal.

Konklusjon

Resultatene viser at selv om også andre gener enn HLA påvirker risikoen for type 1 diabetes, vil effekten av HLA-genene være så mye viktigere at prediksjon av type 1 diabetes hos individer i praksis gjøres best med HLA-genene alene.

Kilde: Bjørnvold M, Undlien DE, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Njølstad PR, Akselsen HE, Gervin K, Rønningen KS, Stene LC. Joint effects of HLA, INS, PTPN22 and CTLA4 genes on the risk of type 1 diabetes. Diabetologia 2008.