Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen

Kosthold i svangerskapet

Mor- og barnundersøkelsen kan gi oss viten om betydningen av kosthold i svangerskapet. Følges helsemyndighetenes råd om kosthold og tilskudd? Hvilke grupper trenger eventuelt helseinformasjonen på andre måter? I uke 22 av svangerskapet ga gravide detaljert informasjon om sitt eget kosthold. Her vil vi beskrive hva MoBa så langt har gitt av ny viten om kosthold i svangerskapet.

gravid mage.jpg
Fordi folat beskytter mot ryggmargsbrokk, anbefales tilskudd til alle som planlegger å bli gravide og i de tre første månedene av svangerskapet. Det er sent å starte når man vet at man er gravid; den sårbare perioden er fra fire uker før til åtte uker etter befruktningen. Av deltakerne i MoBa vet vi at bare en av tre gravide tok folattabletter de første tre månedene av svangerskapet. Bare en av ti startet så tidlig som anbefalt.

Tran eller fiskeoljer er det vanligste kosttilskuddet brukt av mødre i MoBa, seks av ti tok dette tilskuddet. Men likevel var gjennomsnittsinntaket lavere enn anbefalt av vitamin D, jern og jod.

Kan kostholdet redusere sjansen for svangerskapsforgiftning?

Av alle som er gravide første gang får fem prosent svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Vi vet fra tidligere at overvekt og diabetes hos mor øker risikoen. Om kostholdet utover dette virker inn, har vi visst lite om. Hos førstegangsfødende i MoBa var risikoen 26 % lavere for svangerskapsforgiftning ved høyt inntak av vitamin D. Innholdet av vitamin D i vanlig kost var ikke forskjellig hos mødre med og uten tilstanden; bruk av D-vitamintilskudd var det som skilte. Gravide med høyt inntak av grønnsaker, frukt og vegetabilske oljer, hadde 28 % lavere risiko for svangerskapsforgiftning enn de som spiste mye bearbeidede kjøttprodukter, sukkerholdig drikke og snacks. Svangerskapsforgiftning, spesielt av mer alvorlig form, forekom sjeldnere hos mødre med daglig eller ukentlig inntak av probiotiske melkeprodukter (Biola og Cultura). Kort oppsummert kan vi derfor si at blant kvinnene som deltar i MoBa beskytter vitamin D, grønnsaker, frukt, vegetabilske oljer og melkeprodukter med probiotiske bakterier mot svangerskapsforgiftning.

Virker kosthold inn på fødselsvekt?

I Norge er generell underernæring i svangerskapet med uheldige konsekvenser for barnet ikke et stort problem, men andre kostfaktorer kan også spille inn på veksten av fosteret. Tidligere har noen forskere funnet at lav fødselsvekt forekom oftere når mor ikke tok tilskudd av folat. Dette er langt på vei avkreftet i MoBa; gjennomsnittlig fødselsvekt var ikke lavere hos gravide som ikke tok folat og hadde lavere konsentrasjon i blodet sammenlignet med andre. Derimot ser mødre i MoBa med høyt inntak av sjømat og spesielt mager fisk ut til å føde større barn enn andre.

Hva med for tidlig fødsel? Mødre som fødte til termin hadde høyere inntak av probiotiske melkeprodukter enn hos de som fødte spontant før uke 37. De som spiste fisk minst to ganger i uken hadde også lavere risiko for å føde for tidlig. Imidlertid var det ingen forskjell i for tidlig fødsel hos gravide med såkalt middelhavskost i forhold til annen kost.

Hvor og hvordan

Kan vi stole på hukommelsen om hva som er spist de siste ukene? I startfasen var dette et sentralt spørsmål, og en såkalt validering av spørreskjemaet måtte gjennomføres. En av styrkene med MoBa er at vi kan måle en del stoffer i blod- og urinprøver, og på denne måten sikre oss at kostholdsskjemaet gir presis nok informasjon til å brukes videre. Slike markører ble undersøkt hos 119 gravide som førte en nøyaktig kostholdslogg i fire dager. Jod får de aller fleste av oss gjennom meieriprodukter, og derfor måles jod i urinen som en kontroll på inntak av melk og ost. På samme måte kan inntak av frukt og grønnsaker måles, fiskeprodukter likeså. Selv om hukommelsen aldri er helt pålitelig, kan vi slå fast at spørreskjemaet treffer godt og gir nyttig kunnskap om kostholdet hos deltakerne.

Målet med den norske mor og barn-undersøkelsen er å finne årsaker til sykdom og helse. Data fra over 100 000 svangerskap har gitt informasjon om ulike faktorer som kan hjelpe oss å forstå hvorfor sykdom oppstår tidlig i livet. Hittil har mer enn 30 artikler om kosthold i MoBa kommet i internasjonale fagtidsskrifter. Mange forskere arbeider videre med denne informasjonen, og nå følges barna videre mot voksen alder.

MoBa har gitt nye og spennende funn som vil få betydning for helse i de neste generasjonene. Når flere studier foreligger og resultatene er entydige, blir også råd og tiltak fra helsemyndighetene endret i tråd med ny kunnskap. Den norske mor og barn-undersøkelsen skal fortsette å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for god helse, der riktig kosthold er et viktig element.