Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Kjønn og gener spiller en viktig rolle i forsinket språkutvikling hos barn

En ny studie som bruker data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at gutter har større risiko for forsinket språkutvikling enn jenter. Forskerne fant også at lese- og skrivevansker i familien innebar økt risiko.

barn som leser bok
Foto: Colourbox.com

– Vi viser for første gang at lese- og skrivevansker i familien en den viktigste årsaken til at barnet har forsinket språkutvikling som først starter i tre- til femårsalderen, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Eivind Ystrøm.

Ystrøm har vært veileder for tidligere doktorgradsstipendiat ved Folkehelseinstituttet Imac Maria Zambrana, som har utført forskningsarbeidet i denne studien som del av sitt doktorgradsarbeid.

Forskerne har brukt data fra spørreskjemaer til mor. Studien omfatter mer enn 10.000 barn fra 17. svangerskapsuke til femårs alder som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

– MoBa er en stor undersøkelse med et normalt tverrsnitt av befolkningen. Den gir oss en unik mulighet til å se på endringer over tid, omfang og risikofaktorer for forsinket språkutvikling, sier Ystrøm.

Flest gutter

Forskerne har klassifisert språkvanskene mellom tre og fem år i tre grupper: varig forsinket språkutvikling (tilstede ved begge tidspunktene), forbigående forsinket språkutvikling (kun tilstede ved tre år) og forsinket språkutvikling som først ble identifisert ved fem år.

Både i gruppen med varige og forbigående språkvansker er gutter i flertall. Ystrøm forklarer at gutter biologisk sett har større risiko for utviklingsforstyrrelser i fosterlivet enn jenter. Engelske forskere har målt mannlig kjønnshormon (testosteron) i fostervannet og fant at mengden testosteron var relatert til utvikling av både autisme og språkvansker. Ystrøm påpeker at gutter generelt er litt senere i språkutviklingen enn jenter, men at de fleste tar dette igjen i løpet av de første årene. Dermed kan flere gutter både være i risikosonen for språkvansker som vedvarer og i større grad ha forbigående språkvansker som forsvinner før skolealder.

For den tredje gruppen som har språkvansker som debuterer en eller gang mellom tre og fem år, fant forskerne at kjønn ikke spilte noen rolle.

Arvelige faktorer

Vi har god kunnskap om normal språkutvikling hos barn. Mange gener er viktige for språkutvikling, og forskning kan tyde på at forskjellige gener er involvert i ulike typer språkvansker.

– Lese- og skrivevansker i familien er den dominerende risikofaktoren for språkvansker som starter sent. Vi ser ikke språkproblemene når barnet er mellom ett og et halvt og tre år. De ligger latent, sier Ystrøm.
Forskerne mener at det både kan være spesifikke gener og faktorer i barnets ytre språkmiljø som fører til forsinkelser i språkutviklingen ved tre- til femårs alder.

Hva kan vi gjøre?

Ystrøm mener at barn med forsinket språkutvikling må fanges opp så tidlig som mulig. Foreldre, helsetjenesten og barnehageansatte bør være oppmerksomme på språkutviklingen til barna og legge til rette for et utviklende språkmiljø og i noen tilfeller spesielt tilpassede tiltak. Spesielt må de være oppmerksomme på barn som har vedvarende vansker, eller som har hatt normal språkutvikling fram til tre år og som så uventet får utfordringer.

– Fagfolk og omsorgspersoner må være årvåkne. Det er vanskeligere å oppdage språkvansker når språket blir mer komplekst hos eldre barn. De må få opplæring slik at de blir trygge på hvordan de skal avdekke språkvansker og hvordan de skal stimulere barna språklig, og ikke minst trengs det mer forskning omkring hvilke behov barn med ulike forløp har, sier Ystrøm.

Foreldre som er urolige for barnets språkutvikling bør ta kontakt med fastlegen. Det er også viktig at foreldrene tar opp temaet på de faste kontrollene på helsestasjonen når barnet er to og fire år.

– Kontrollene må finne sted på riktig tidspunkt. Det er viktig at de ikke blir forsinket eller ikke gjennomført i det hele tatt, sier Ystrøm.

En kartlegging som Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune gjorde for et par år siden viste at de færreste helsestasjoner i Oslo oppfyller Helsedirektoratets forskrift om 14 konsultasjoner for hvert barn fra fødsel til skolestart.

Videre forskning

I tillegg til forskere ved Folkehelseinstituttet, har forskere ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Melbourne, Australia, deltatt i denne studien. Arbeidet er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

– Vi håper nå å kunne fortsette denne forskningen og spesielt se nærmere på sammenhengen mellom kjønn og språk. Ikke minst trengs det mer forskning omkring hvilke behov barn med ulike typer språkforsinkelser har, sier Eivind Ystrøm.

Referanse

Zambrana, I. M., Pons, F., Eadie, P. and Ystrom, E. (2013), Trajectories of language delay from age 3 to 5: persistence, recovery and late onset. International Journal of Language & Communication Disorders. doi: 10.1111/1460-6984.12073

  • Relaterte saker