Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Hvordan mødre tilpasser seg når de får et barn med ekstra behov

Publisert Oppdatert

Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Forskere ved Folkehelseinstituttet har studert hvordan mødre som får et barn med leppe-/ganespalte eller Downs syndrom, tilpasser seg i barsel og spedbarnstiden. Mødrene ble sammenliknet med andre mødre. Resultatene viser at en fødsel kan påvirke livstilfredsheten over lang tid.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

I denne studien brukte forskerne oppfølgingsdata fra 99 000 mødre som deltok i Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) for å studere stabilitet og endring (tilpasning) i livstilfredshet og angst- og depresjonslignende symptomer (psykiske plager) fra svangerskapsuke 17 og frem til 3 år etter fødselen. MoBa data ble koblet til registerbaserte demografiske variable og analysert ved hjelp av vekstkurveanalyser og andre strukturelle likningsmodeller.

Studien hadde tre hovedformål:

  • For det første å undersøke hvordan mødre generelt tilpasser seg det å få et barn – både med tanke på positiv (livstilfredshet) og negativ (angst- og depresjonslignende plager) psykisk helse.
  • For det andre å undersøke tilpasning blant mødre som opplever å få et barn med ekstra omsorgsbehov. I den forbindelse ønsket vi å belyse både midlertidig stress (få et barn med leppe og/eller ganespalte) og mer kronisk stress (få et barn med Down syndrom). Dette for å undersøke tilpasning for disse mødregruppene spesielt, og for å undersøke tilpasning til uventede livsbelastninger mer generelt.
  • For det tredje ønsket vi å studere sammenhengene mellom livstilfredshet og psykiske plager for å få et rikere bilde av tilpasningsprosessene i denne viktige livsfasen.

For mødre generelt var nivået av psykiske plager stabilt gjennom hele perioden, mens tilfredsheten med livet sank fra 6 til 36 måneder etter fødsel. Mødre av barn med leppe og/eller ganespalte rapporterte høyere symptomtrykk ved 6 måneders alder, men skilte seg for øvrig ikke fra kontrollgruppen. Mødre av barn med Down syndrom rapporterte systematisk høyere symptomtrykk etter fødsel og lavere tilfredshet.

Endringer i både psykiske plager (Cohen’s d: .60) og livstilfredshet (Cohen’s d: -.66) var unikt forbundet med barnets tilstand. Både høyere symptomtrykk og lavere livskvalitet 3 år etter fødselen reflekterte langtidseffekter av forandringer observert 6 måneder etter fødsel fremfor reaksjoner på nye utfordringer.    

Undersøkelsen viser at positive og negative mål på psykisk helse delvis endrer seg parallelt, delvis mer individuelt i respons til ulike livshendelser. Resultatene avviker fra en rekke tidligere undersøkelser som har vist at generell livstilfredshet affiseres lite og relativt kortvarig av stressbelastninger og livshendelser. Snarere viser resultatene at livshendelser kan påvirke livstilfredsheten over lang tid.  

Kunnskap om mødres tilpasning gjennom svangerskap, barsel og småbarnsfasen er viktig for å kunne forebygge negative og langvarige helsekonsekvenser for familier og barn, og for å kunne fremme best mulig utvikling over tid.

Referanse

Nes, R. B., Hauge, L. J., Røysamb, E., Kornstad, T., Landolt, M., Irgens, L., Eskedal, L., Kristensen, P. & Vollrath, M. E. (2014). Maternal well-being and psychological distress: A prospective longitudinal study of mothers giving birth to children with congenital anomalies.Dev Pschol 2014, 3.mars. Sammendrag i Pubmed Advance online publication i Dev Psychol.