Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Hver tredje gravide kvinne med kronisk sykdom dropper viktige medisiner

Publisert Oppdatert


Kvinner som behandles for kroniske sykdommer som diabetes, astma og epilepsi bør fortsette å ta legemidler som foreskrevet av legen når de blir gravide. En av tre gjør det ikke. Dette viser en internasjonal studie som Folkehelseinstituttet har vært med på.


Har du funnet en feil?

colourbox
colourbox

Det er godt dokumentert at gravide med kroniske sykdommer som ikke tar legemidler som foreskrevet, også kalt lav etterlevelse, kan få potensielt alvorlige konsekvenser for både mors og fosterets helse. Det har hittil vært uvisst hvor mange kvinner med kroniske sykdommers ikke tar medisinene sine som forskrevet.

I denne studien svarte over 9000 kvinner fra 18 land på en nettbasert spørreundersøkelse om deres medisinbruk i svangerskapet. Av disse hadde 210 kvinner behandlingstrengende kroniske sykdommer (hjerte- og karsykdom, revmatiske sykdommer, diabetes og epilepsi) som de hadde fått medisiner forskrevet av legen for. Forskerne var interessert i hvilken grad disse kvinnene fulgte legens medisinforskrivning.

Resultatene viser at:

  • Mer enn hver tredje av kvinnene med disse kroniske sykdommene tar ikke medisinene sine som forskrevet av legen (36,1 %).
  • Lav etterlevelse var hyppigst blant kvinner som brukte legemidler mot reumatiske lidelser (55,6 %), epilepsi (40,0 %), inflammatoriske tarmsykdommer (36,1 %) og hjerte- og karsykdommer (32,9 %).
  • Lav etterlevelse var sjeldnest blant kvinner som brukte legemidler mot diabetes (17,1 %).
  • Flergangsfødende og kvinner som ikke fulgte retningslinjer om inntak av folat i svangerskapet, hadde oftere lav etterlevelse enn førstegangsfødende og kvinner som brukte folat etter nasjonale anbefalinger.

Holdninger har mye å si

Studien fant at kvinnenes holdninger til legemidler var av stor betydning for om de fortsatte med medisinene som forskrevet eller ikke. Kvinner som var mer positive til naturmedisiner og mer skeptiske til legemidler i svangerskapet generelt sett, fulgte legens medisinforskrivning i mindre grad enn andre kvinner.

– I utgangspunktet var vi usikre på hva vi kom til å finne. På den ene siden kan det være at den gravide er svært opptatt av å ha så god sykdomskontroll i svangerskapet som mulig. På den andre siden kan frykt for fosterskade medføre at hun ikke tar viktige medisiner, sier Professor Hedvig Nordeng fra UiO og Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, som er en av forfatterne bak studien.

Blir skremt av informasjonen i pakningsvedlegg

Tidligere studier har vist at kvinners oppfatning av risiko blir påvirket av informasjonen de får gjennom graviditeten – for eksempel informasjonen i pakningsvedlegget til medisiner.

– De husker negativ informasjon langt bedre enn betryggende informasjon, sier stipendiat Angela Lupattelli ved Farmasøytisk Institutt på Universitetet i Oslo, som er første forfatteren av studien.

Noen av formuleringene på pakningsvedlegget kan muligens tolkes som mer farlig enn det egentlig er.

– Selv om epidemiologiske studier viser at et legemiddel er trygt å bruke under graviditet, velger mange å ikke ta det. For eksempel, i pakningsvedlegget til de fleste reumatiske medisiner står det at “Bruk under graviditet anbefales ikke”. For kvinner med kronisk sykdom vil en ubehandlet sykdom noen ganger være farligere enn å ta medisinen i svangerskapet, sier Lupattelli.

– Uansett må vi huske at «å ikke anbefale» er ikke det samme som å si at noe er direkte farlig. Mange legemidler frarådes av produsentene rett og slett fordi det ikke foreligger studier på medisinens sikkerhet i svangerskapet.

God kommunikasjon er nøkkelen

På bakgrunn av denne studien, er det viktig at helsepersonell er klar over kvinners oppfatninger av risikoen knyttet til medisinbruk. God veiledning kan potensielt dempe kvinners negative forestillinger om medisinering og høyne bruken av forskrevne medisiner.

– Helsepersonell bør være mer oppmerksomme på kvinners individuelle oppfatninger om medisinering og være klar over at dette kan påvirke deres medisinbruk under svangerskapet. Helsepersonell bør kunne forklare hvorfor det er viktig å bruke medisinen og hvorfor legemiddelprodusentenes tekster er skrevet slik de er, sier Lupattelli.

Hvordan ble studien utført?

I undersøkelsen ble grad av etterlevelse målt ved å bruke et validert måleinstrument for legemiddelbruk (Morisky Medication Adherence Scale, MMAS-8). Informasjon om en rekke medisinske og sosiodemografiske bakgrunnsfaktorer ble registrert for å kunne studere risikofaktorer for manglende etterlevelse.

Studien er et samarbeid mellom Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, Divisjon for Psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt, og St. Olavs Hospital, Trondheim.

Referanse

Lupattelli, A.; Spigset, O.; Nordeng, H. Adherence to medication for chronic disorders during pregnancy: results from a multinational studyInternational Journal of Clinical Pharmacy, publisert online 27. oktober 2013.