Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Gener har stor betydning for ulik smertefølsomhet

Gener er en viktig årsak til at noen mennesker har større smertefølsomhet enn andre. Det viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen viser også at forskjellene i smertefølsomhet ikke skyldes at folk overdriver eller underdriver når de rapporterer smerte.

Kvinne som deltar i smerteforsøk.
Smerteforsøk. Foto: Randi Alsnes

På samme måte som noen mennesker ser bedre eller hører bedre enn andre, er noen mennesker bedre i stand til å føle smerte enn andre. Disse menneskene har økt smertefølsomhet, noe som kan være en fordel i enkelte situasjoner, men ved sykdom eller skade oppleves det ofte som en ulempe.

Stor variasjon i smertefølsomhet

Smertefølsomhet varierer kraftig hos unge friske individer. Derfor kan pasienter som lider av samme sykdom, rapportere om svært forskjellig grad av smerte.

Selv om dette delvis kan skyldes at sykdommen varierer fra pasient til pasient, er forskjellene i smerte langt større enn det objektive forhold ved sykdommen tilsier. Det er holdepunkter for at smertefølsomhet har større betydning for smerteopplevelsen enn hvilken sykdom personen lider av, eller hvor alvorlig rammet pasienten er av sykdommen.

Arv viktigste faktor for kuldesmerte

I denne studien undersøkte forskerne smertefølsomhet hos 189 friske, 23−35 år gamle tvillinger. Hver tvilling gjennomgikk en undersøkelse der forskerne testet følsomhet for kuldesmerte og for varmesmerte gjentatte ganger. Resultatene fra Folkehelseinstituttets undersøkelse viste som ventet store variasjoner i følsomhet for begge typer smerte. Stimuli som var uutholdelige for enkelte deltakere, ble av andre overhodet ikke oppfattet som smertefulle.

Analyser viste at 60 % av variasjonen i kuldesmerte skyldtes genetiske faktorer, mens 40 % skyldtes miljøfaktorer. For kuldesmerte er derfor arv den viktigste faktoren som bestemmer smertefølsomhet.

For varmesmerte var det genetiske bidraget mindre: 26 % av variasjonen skyldtes genetiske faktorer, mens 74 % skyldtes miljøfaktorer. Varmestimuli gir opphav til smerte i huden, mens smerte ved kuldestimulering oppstår i blodkar. Huden er mer eksponert for ytre påvirkninger, og dette kan være grunnen til at tilfeldige miljøpåvirkninger har større betydning for denne typen smerte. En annen mulighet er at forskjellen skyldes at kuldesmerten var mer intens og varte lenger en varmesmerte, noe som kan bety at genetiske faktorer har større betydning for langvarige og intense smerter.

Kuldetestene ble gjennomført ved at forsøkspersonene holdt hånden i iskaldt vann i opptil 1 minutt. Dette gir en gradvis økende dyp smerte som skyldes at smertereseptorer i blodkarene aktiveres. Varmetesting ble gjennomført ved at vi plasserte et varmeelement mot huden i 5 sekunder, noe som gir en skarp smerte i hudoverflaten. Forskerne startet med lave temperaturer og gikk gradvis oppover inntil personen rapporterte smerte over 5 på en skala fra 0 til 10.

Pasienters troverdighet

Tidligere har man tenkt at forskjeller i smertefølsomhet skyldes at enkelte mennesker overdriver og andre underrapporterer smerte. Dersom dette var tilfellet, ville man vente å finne at de samme menneskene var følsomme for alle typer smerte. Våre funn bekrefter ikke denne hypotesen og viser at kun 11 % av variasjonen skyldes felles faktorer. Studien gir derfor sterk støtte til at pasienters smerterapportering er troverdig.

Delprosjekt av tvillingstudien

Undersøkelsen er en del av Folkehelseinstituttets tvillingstudie. I tvillingstudien har om lag 9500 norske tvillinger deltatt gjennom to basisundersøkelser og flere delprosjekter.

Tvillingstudier er den mest brukte metoden for å bestemme hvor mye av variasjonen i en egenskap som skyldes genetiske faktorer. I slike studier undersøkes vanligvis både eneggete og toeggete tvillinger. Eneggete tvillinger er genetisk like, mens de toeggete i snitt kun deler 50 % av arvematerialet.

Dersom genetiske faktorer er av betydning, vil de eneggete tvillingene derfor være likere enn de toeggete. I tvillingstudier kan man også skille mellom to typer miljøpåvirkning. Felles miljø er påvirkninger som deles av begge tvillinger, for eksempel å utvikle seg i samme livmor, oppdras av samme foreldre, og gå på samme skole. Unikt miljø er faktorer som ikke deles av de to tvillingene, for eksempel skader og sykdom, arbeidsliv, eller påvirkning fra venner – kort sagt alt man ikke deler med sin tvilling.