Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Fostervekst påvirkes ikke av angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet

Publisert Oppdatert


Angst- og depresjonssymptomer er ikke uvanlig i graviditeten, og mange gravide spør om dette påvirker barnet. En fersk studie fra Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet fant ingen sammenheng mellom angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet og lav fødselsvekt. Studien omfatter 71898 gravide kvinner og er nylig publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica.


Har du funnet en feil?

liten baby. Colourbox
liten baby. Colourbox
Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Det er derfor viktig å undersøke årsaker til lav fødselsvekt. Angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet er ikke uvanlig, og en eventuell sammenheng med fostervekst er viktig å undersøke.

Unikt materiale

Tidligere studier på dette området har vært relativt små. I denne studien ble det benyttet data fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa), med mer enn 70 000 gravide kvinner. Det store materialet i MoBa, koblet med data fra Medisinsk fødselsregister, gir en unik mulighet til å studere sammenhenger mellom psykiske forhold hos mor og fødselsvekt hos barnet, siden det kan justeres for en rekke forhold som potensielt kan innvirke på resultatet.

Små babyer

Kvinnene som deltok i MoBa ble spurt om symptomer på angst og depresjon i svangeskapsuke 17 og 30. Spørsmålene som avdekker angst- og depresjonssymptomer er hentet fra ”The Hopkins Symptom Checklist”, et spørreskjema som tidligere er vist å være et godt mål på angst- og depresjonssymptomer. Alle barn som fødes i Norge veies kort tid etter fødselen og dataene registreres i Medisinsk fødselsregister. De 2,5 % minste babyene, justert for svangerskapslengde, ble i denne studien definert som små (Small-for-gestational-age = SGA).

Fant ingen sammenheng

6.8 % av kvinnene hadde symptomer på angst og depresjon i svangerskapsuke 17 eller 30, og 2.3 % hadde symptomer på angst og depresjon i både svangerskapsuke 17 og 30. I utgangspunktet var forekomsten av små babyer (SGA) noe høyere blant kvinnene med angst- og depresjonssymptomer, enn blant kvinnene uten slike symptomer. Men etter å ha justert analysene for røyking i svangerskapet, diabetes hos mor, svangerskapsforgiftning (preeklampsi), kroppsmasse indeks (KMI), utdannelsesnivå hos mor og mors alder, ble denne forskjellen utjevnet. Studien fant ingen sammenheng mellom angst- og depresjonssymptomer hos mor i svangerskapet og lav fødselsvekt hos barnet.

Referanse

Samantha S. Adams, Malin Eberhard-Gran, Dag Hofoss, Anne Eskild.Maternal emotional distress in pregnancy and delivery of a small-for-gestational age infant. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. Artikkelen først publisert online: 18. juli 2011