Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Depressive symptomer forekommer hos 10 – 15 prosent av alle nybakte mødre

Publisert Oppdatert

Colourbox.com
Colourbox.com

Screening av barseldepresjon kan være et hensiktsmessig tiltak, men flere studier trengs for å måle effekten av slike tiltak. Dette viser en ny kunnskapsoppsummering.


Har du funnet en feil?

Det er godt dokumentert at tiden etter en fødsel er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Mellom 10 og 15 % av alle nybakte mødre har depressive symptomer, mens forekomsten av mer alvorlig depresjon er omtrent 5 %. Konsekvensene kan være alvorlige for både mor og barn.

En stor dansk studie tyder for eksempel på at det er en dobbelt så høy risiko for å trenge psykisk helsehjelp de første tre månedene etter en fødsel sammenliknet med ett år senere, og tre ganger så høy risiko for å bli rammet av depresjon i løpet av de første fem månedene etter fødselen sammenliknet med ett år senere.

Hvorfor er kvinner spesielt sårbare i denne perioden?

– De fleste undersøkelser tyder på at psykiske vansker som oppstår i barselperioden, ofte er vansker som kvinnen har hatt tendenser til tidligere. En fødsel er en sentral overgangsperiode i livet, det skjer store fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av kort tid, og dette gjør kvinnene sårbare i denne fasen. Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, vanskelig temperament hos barnet og manglende sosial støtte er kjente faktorer som kan bidra til uro og nedstemthet, sier professor og lege Malin Eberhard-Gran fra Folkehelseinstituttet.

Tiltak

Depresjon som oppstår i denne livsfasen kan variere i alvorlighetsgrad fra lettere til en mer uttalt depresjon. Det er derfor behov for et differensiert behandlingstilbud. Det er også nødvendig å øke kunnskapen og styrke kompetansen hos helsepersonell om psykisk helse i denne livsfasen.

– Det hjelper lite med flere liggedøgn eller flere hjemmebesøk av helsesøster hvis disse ikke er beviste på hvilke symptomer man skal se etter, sier Eberhard-Gran.

Eberhard-Gran understreker at det er særlig viktig med ekstra oppfølging og støtte til individer med tidligere episoder av psykisk sykdom.

– Kvinner som har hatt en psykose tidligere i livet, må for eksempel sikres nok søvn etter fødselen fordi man vet at søvnmangel kan utløse et tilbakefall. Disse kvinnene, i likhet med dem som har en alvorlig depresjon, bør få en primærkontakt slik at de sikres kontinuitet og en tettere oppfølging, sier Eberhard-Gran.

Depresjonsscreening av kvinner ved hjelp av Edinburgh-metoden ble nylig vurdert av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet konkluderte med at de på nåværende tidspunkt ikke anbefaler at screening innføres som et nasjonalt tilbud.

–Dette er i tråd med vår konklusjon om at det trengs mer kunnskap om effekt av Edinburgh-metoden og andre alternative oppfølgingsmodeller i Norge, konkluderer Eberhard-Gran.

Datagrunnlag

Artikkelen er basert på et litteratursøk i Pub-Med, PsychInfo og Cochrane fra 2002 til mai 2013, med søkeordene «postnatal/postpartum», «perinatal», «depression» og «screening» i forskjellige kombinasjoner. Kun engelskspråklige studier ble inkludert. Litteratursøket ga 482 treff.

Relevante artikler er plukket ut på bakgrunn av forfatternes forskningsmessig erfaring. I tillegg ble internasjonale og nasjonal retningslinjer samt relaterte rapporter fra Norge lastet ned fra respektive helsemyndigheters nettsider.
Studien ble utført av forskere ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med R-BUP Øst og Sør, Forskningssenteret HØKH, Akershus universitetssykehus og Bydel Søndre Nordstrand.

Begrensinger

Det er viktig å være klar over at prevalenstallene i hovedsak er basert på selvrapporterte spørreskjemadata, ikke på kliniske intervjuer. Prevalenstallene gjenspeiler derfor ikke klinisk depresjon ut fra diagnosekriteriene, men angir moderate til alvorlige depresjonssymptomer ut fra et definert terskelpunkt på en validert symptomskala.

Referanse

Malin Eberhard-Gran, Kari Slinning, Marit Rognerud. «Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering» Tidsskr Nor Legeforen Nr. 3, 134: 297 – 301, publisert 11. februar 2014.