Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Depresjon etter ammeslutt

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at kvinner som slutter å amme før 6 måneder etter fødselen har en høyere risiko for angst og depresjon etter fødselen. Kvinner som allerede er deprimert under svangerskapet er spesielt sårbare for både å slutte å amme og å bli mer deprimert.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.comHelsemyndighetene anbefaler å fullamme i 6 måneder etter fødselen, fordi amming blant annet fremmer normal utvikling av sanser og tankeevne hos barnet, og beskytter barnet mot smittsomme og kroniske sykdommer. Likevel er det mange som ikke gjør dette. Denne studien, som analyserte svar fra over 42,000 kvinner om deres psykiske helse og amming, fant at:

  • 15% av kvinnene fullammet i minst 6 måneder, 69% ammet delvis (de hadde begynt å gi fast føde eller melk på flaske i tillegg) og 16% ammet ikke.
  • Kvinnene som avsluttet fullamming før de anbefalte 6 månedene fikk flere symptomer på depresjon
  • De kvinnene som både hadde vært deprimerte under svangerskapet og hadde avbrutt fullammingen før 6 måneder var ekstra sårbare for gjentatt depresjon.

Disse funnene støtter tidligere forskning som har funnet en sammenheng mellom tidlig avbrutt fullamming og depresjon etter fødselen.

– En av grunnene til at amming har en beskytende effekt mot depresjon kan være at amming utløser hormonet oxytocin som gir en positiv følelse, sier forsker Eivind Ystrøm fra Divisjon for Psykisk Helse, som står bak studien.

I de tidligere studiene undersøkte man ikke om kvinnene var deprimerte allerede under svangerskapet. Det som er nytt i denne studien er at man kunne se på betydningen av depresjon allerede før fødselen. De som allerede hadde depresjon og sluttet å amme fikk mer depresjon, og det kan være flere grunner til det.

– De som i utgangspunktet er engstelige og deprimerte, er mer følsomme for stress. Det kan bety at utfordringene ved å amme oppleves som mer uoverkommelige og vanskeligere å mestre.

– I tillegg er det press fra samfunnet om at alle bør amme, og kvinner som ikke får det til kan føle seg ekstra skuffet. Funnene forteller jo at de som slutter før den tiden som anbefales i samfunnet, har det psykisk sett verre etterpå.

Ystrøm understreker at vi ikke må gjøre amming til et spørsmål om moral, fordi de fleste kvinner ønsker sterkt å amme. Man kan ikke utelukke at det her har blitt lagt for mye press på nybakte mødre.

– Det å ikke få det til er ikke jordas undergang. I et land som Norge er det ikke avgjørende for barnets helse.
Selv om fullamming er best, hadde kvinnene som fortsatte å amme, men også ga morsmelkerstatning ved siden av, mindre depresjon enn de som sluttet helt. Så det hjelper også å amme litt.

Implikasjoner for leger

I lys av denne studien er det viktig at leger og helsepersonell tar ekstra hensyn til kvinner som lider av depresjon før og under svangerskapet, for eksempel ved å gi trening i stressmestring i tilfelle de slutter å amme.

Om studien

Studien analyserte data fra 42 225 kvinner i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Kvinnene hadde svart på spørreskjemaer om depresjon og amming både før og etter fødsel. Informasjon om fødselen ble hentet fra Medisinsk fødselsregister. Resultatene ble justert for keisersnitt, tidligere fødsler, flertall fødsler, premature fødsler, og mors røyking. Studien tok derimot ikke høyde for stress eller andre faktorer som kan muligens medvirke til både at kvinner slutter å amme og at de blir deprimerte, og dette er noe fremtidige studier bør undersøke.

Referanse

Ystrøm, E. (2012) Breastfeeding cessation and symptoms of anxiety and depression: a longitudinal study. BMC Pregnancy and Childbirth 12: 36