Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Alvorlig hjertefeil hos spedbarn gir mor økt risiko for angst og depresjon

Publisert Oppdatert


Mødre til spedbarn med alvorlig hjertefeil viser økt risiko for å ha symptomer på depresjon og angst 6 og 18 måneder etter fødsel. Mødre til barn med mild eller moderat hjertefeil viser ikke den samme risikoen ved samme måletidspunkt. Det går fram av en ny studie fra Folkehelseinstituttet som bruker data fra over 44 000 mødre i Mor og barn-undersøkelsen.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Hvert år fødes det ca. 500 barn med hjertefeil i Norge, og dette gjør hjertefeil til en av de vanligste medfødte organfeilene. Mange av barna må opereres allerede de første ukene etter fødsel, mens andre har små feil som gror av seg selv eller kan rettes ved enkel behandling. I løpet av de siste tiårene har fremskritt i operasjonsteknikk og tidlig diagnostisering økt overlevelsesprosenten for disse barna dramatisk.

Depresjon hos mor kan forsinke barnets utvikling

Selv om moderne operasjonsteknikker gir mulighet for langvarig eller permanent bedring av barnets underliggende hjertefeil, kan medisinsk og kirurgisk behandling, samt bekymring for barnets fremtid, i seg selv være svært stressende for mor og eventuelt trigge en depressiv episode. Studien viser at mødre til barn med alvorlig hjertefeil er utsatt.

– Tidligere studier har vist at hvis mors symptomer på angst og depresjon blir av en så alvorlig art at de svekker omsorgsevnen, kan spedbarn bli forsinket i sin utvikling sammenlignet med barn med friske mødre, sier ansvarlig for studien, Øivind Solberg ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. Dette gjelder særlig hvis morens symptomer på depresjon og angst vedvarer over tid og/eller utvikler seg til en alvorlig, klinisk depresjon.

Depresjon har en betydelig innflytelse på mellommenneskelig atferd og tidligere studier av mor-barn interaksjon har vist at spedbarn er svært sensitive overfor sitt mellommenneskelige miljø. Det er derfor sannsynlig at depresjon hos mor, i kraft av dens innvirkning på hennes fungering, kan forstyrre normal samhandling mellom mor og barn. I neste omgang kan dette forringe barnets utviklingsmessige fremgang.

– Sammenhengen mellom alvorlig hjertefeil hos barnet og mors symptomer på depresjon og angst bør identifiseres som en risikofaktor av helsepersonell, slik at mor kan få den hjelp hun trenger. Og barnet, som allerede er sykt, bør ikke oppleve en ytterligere belastning utvover konsekvensene av hjertefeilen. Det anbefales å bruke screeningverktøy og behandling på et tidlig tidspunkt, sier Solberg.

Om studien

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Rikshospitalet startet to nye forskningsprosjekter som skal undersøke den psykiske helsen til barn født med hjertefeil og deres mødre. Margarete E. Vollrath ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, er prosjektleder her.

Denne studien er en del av dette prosjektet (les mer om prosjektet i lenken nederst på siden), og ønsker å undersøke forholdet mellom alvorlighetsgraden av barns medfødte hjertefeil og mors symptomer på depresjon og angst fra svangerskap til 18 måneder etter fødsel. Mødre til barn med mild, moderat eller alvorlig hjertefeil (n = 162) og mødre (n = 44 400) i den Norske mor og barn-undersøkelsen ble vurdert med en 8-spørsmåls kortversjon (SCL-8) av Hopkins Symptom Checklist-25 i 30. svangerskapsuke, samt 6 og 18 måneder etter fødsel.

Tidligere studier har for det meste bare undersøkt mors symptomer etter fødselen uten at det forelå informasjon om hennes mentale helse under svangerskapet. Denne typen studie som følger samme gruppe over tid (longitudinell studie) mangler. Det er viktig å vurdere mors symptomer på angst og depresjon både før og etter fødsel, fordi det er sannsynlig at psykologisk fungering under svangerskapet forårsaker mye av variasjonen i mors mentale helse etter fødsel. Inndelig av hjertefeil i tre ulike alvorlighetsgrader (mild, moderat og alvorlig) er utført på et meget høyt presisjonsnivå av noen av landets fremste kardiologer ved Rikshospitalet i Oslo, noe som gir studien ytterligere styrke.

Studien med tittelen “Long-Term Symptoms of Depression and Anxiety in Mothers of Infants with Congenital Heart Defects” er publisert i Journal of Pediatric Psychology av Øivind Solberg, Maria T. Grønning Dale, Henrik Holmstrøm, Leif T. Eskedal, Markus A. Landolt og Margarete E. Vollrath.