Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Mye dataspilling trenger ikke lede til problemer

Det er en svært svak sammenheng mellom hvor mye tid tenåringer bruker på dataspill og negative konsekvenser som depresjon, dårligere skoleprestasjoner og atferdsproblemer.

Det er hovedkonklusjonen i en ny studie om negative konsekvenser av dataspill.

– Vi fant svært svak sammenheng mellom økning i tid brukt på dataspill og endring i problemer som depresjon, dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, sier SIRUS-forsker Geir Scott Brunborg.

Brunborg har sammen med Rune Aune Mentzoni (UiB) og Lars Roar Frøyland (NOVA) undersøkt dataspill-vaner hos 2000 norske tenåringer. Gjennom to spørreundersøkelser kartla forskerne tid brukt på spill, spilleproblemer, depresjoner, skoleprestasjoner og atferdsproblemer.

Spilleavhengighet gjør ungdom mer utsatt for andre typer problemer

En økning i tid brukt på dataspill ga altså ikke negative konsekvenser. Det gjorde derimot en økning i symptomer på spilleavhengighet.

– Vi fant at jo flere symptomer på spillavhengighet ungdommene utviklet i løpet av toårsperioden, dess mer utsatt ble de for andre typer problemer som depresjon, dårlige skoleprestasjoner og atferdsproblemer, forteller forskeren.

Eksempler på symptomer på spilleavhengighet er at ungdommene opplever at de mister kontroll over dataspillingen, at det oppstår konflikter i relasjon til foreldre, skole og fritidsaktiviteter, og at de blir irritable når de ikke får spille.

– Det vi ikke er sikre på, er om det er dataspillavhengigheten som utløser de andre problemene, eller om det er omvendt, sier SIRUS-forskeren.

– Man kan for eksempel tenke seg at ungdommer med depresjon lettere kan utvikle spilleavhengighet.

– Det kan også være slik at forholdet mellom spilleavhengighet og andre typer problemer er gjensidig, med et uklart startpunkt. Dermed skapes det en nedadgående spiral hvor dataspillavhengighet for eksempel forårsaker depresjon, som igjen fører til mer dataspillavhengighet, sier Brunborg.

Spurte 2000 tenåringer

Studien baserer seg på to spørreundersøkelser av 2000 norske tenåringer i alderen 13 - 17 år, gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Undersøkelsene ble utført i 2010 og 2012.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.