Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

A- og B-mennesker kan endre seg

Publisert Oppdatert

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Er du «B-menneske» og trodde du alltid ville ha problemer med å stå opp om morgenen? Da tok du kanskje feil. Ny forskning ved Folkehelseinstituttet viser at egenskapen «A-menneske» eller «B-menneske» kan endre seg over tid. Stikkord er alkohol, tobakk, barn og dagslys.


Har du funnet en feil?

Rundt 40 % av befolkningen karakteriserer seg som enten A-mennesker eller B-mennesker (omtrent like mange av hver), mens 60 % mener de er et sted midt i mellom. A-mennesker foretrekker å stå opp tidlig om morgenen og gå til sengs tidlig på kvelden, mens B-mennesker foretrekker å stå opp relativt sent på morgenen og holde seg våkne sent på kvelden.

A-menneske/B-menneske er et relativt stabilt personlighetstrekk som ser ut til å henge tett sammen med vår indre «biologisk klokke». B-mennesker skiller for eksempel ut hormonet melatonin (natthormonet) på et senere tidspunkt om kvelden enn A-mennesker. Om en er A-menneske eller B-menneske er et resultat både av genetiske og miljømessige faktorer.

I denne studien undersøkte forskerne om livs- og arbeidssituasjon, symptomer på angst/depresjon, og livsstilsvaner som røyking, koffein- og alkoholbruk kunne forutsi endringer i personlighetstrekket A-menneske/B-menneske over tid.

Dagslys har mye å si for døgnrytmen

Resultatene viser at:

  • Høyere stillingsprosent fører til at en blir mer A-menneske over tid
  • Det å få barn (eller at barn flytter inn) fører til at en blir mer A-menneske over tid.
  • Nattarbeid fører til at en blir mer B-menneske over tid.
  • Det å begynne å røyke fører til at en blir mer B-menneske over tid.
  • Høyere alkoholforbruk fører til at en blir mer B-menneske over tid.
  • Angst og depresjon medførte ingen endringer i A- eller B-preferanse.
  • Koffeinbruk medførte ingen endringer i A- eller B- preferanse.

Forskerne hevder de ulike faktorene kan medføre endringer i når på døgnet en eksponeres for sterkt lys, som har stor innvirkning på plasseringen av døgnrytmen vår. Det ser derfor ut som om eksponering for sterkt lys om morgenen over tid vil gjøre deg til mer A-menneske, mens mindre eksponering for sterkt lys om morgenen/dagen gjør deg til mer B-menneske over tid.

B-mennesker røyker og drikker mer

Det mest overraskende resultatet var at det å begynne å røyke, og å drikke mer, vil gjøre deg mer B-menneske over tid. B-mennesker er i utgangspunktet kjent for å røyke og drikke mer enn A-mennesker, og dette har tidligere blitt sett på som en mestringsstrategi for B-menneskene. Denne studien er den første som viser at forholdet kan gå andre veien - de som begynner å røyke og de som drikker mer kan bli mer B-menneske.

– Livsstilsvaner som røyking og drikking kan på sin side medføre dårligere søvnkvalitet og mindre regelmessighet i når en sover, som også kan tenkes å påvirke om en er A-menneske eller B-menneske over tid, sier psykolog Øystein Vedaa ved Divisjon for psykisk helse.

– Dette vil kanskje skape en ond sirkel for de som røyker og drikker mye, der dette over tid vil gjøre dem til mer B-menneske, og deretter føre til at de røyker og drikker mer for å mestre det å være B-menneske, spekulerer Vedaa.

Sosial jetlag

Det er mange som opplever det som belastende å være B-menneske, i et samfunn som på mange måter er tilrettelagt for A-mennesker (tidlig opp for å gå på jobb og skole). Til dette bruker en ofte begrepet «sosial jetlag». Mange B-mennesker opplever at samfunnet følger en annen tidssone enn den biologiske rytmen deres – det er umulig å få sovne tidlig nok om kvelden til å få nok søvn til å føle seg frisk og opplagt når en må stå opp tidlig om morgenen for å gå på skole eller jobb.

– Resultatene fra denne studien peker på at endringer i livsstilsvaner (mindre røyking og drikking) og det å ha mer regelmessighet i når en står opp, og da gjerne tidlig om morgenen for å eksponere seg for dagslys, kan føre til at en blir mer A-menneske over tid. Denne kunnskapen vil kanskje gjøre livet lettere og redusere den sosiale jetlag for B-mennesker, sier Vedaa.

Spørsmålet er da om man vender tilbake til de opprinnelige vanene sine dersom faktorene blir som før? For eksempel, når barna flytter ut?

– Det kan tenkes. Dersom vanene endrer seg igjen, f.eks. at du ikke lenger står opp til faste tider om morgenen og eksponeres for sterkt lys, kan det tenkes at det over tid vil finne sted en dreining tilbake til at en identifiserer seg mer som B-menneske igjen, sier Vedaa.

Om metoden

A-menneske/B-menneske er et relativt stabilt personlighetstrekk som måles med validerte spørreskjema med spørsmål om hvilke preferanser en har for sovetidspunkt og aktivitet på dagtid. 1144 sykepleiere (90 % kvinner og 10 % menn) svarte på et spørreskjema ved tre anledninger over en toårsperiode.

Data som ble brukt i denne studien er en del av en stor undersøkelse på sykepleiere, helse, søvn og skiftarbeid. Siden det var kun sykepleiere som ble studert i denne studien bør man gjenta undersøkelsen på andre yrkesgrupper og befolkningsgrupper, der det også er en jevnere fordeling av kjønn.

Studien var et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

Referanser

Øystein Vedaa, Bjørn Bjorvatn, Nils Magerøy, Eirunn Thun and Ståle Pallesen (2013) Longitudinal predictors of changes in the morningness–eveningness personality among Norwegian nurses.