Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Råd om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl

Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land de siste ukene er sannsynligheten høy for at viruset også kommer til Norge. Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet gir derfor råd til publikum om kontakt med vill- og tamfugl. Disse rådene har til hensikt å hindre smitte til mennesker dersom det påvises eller mistenkes fugl smittet med fugleinfluensavirus i Norge. Artikkelen inneholder også råd om medikamentell profylakse og kommunelegens oppgaver.

Oppgi fotograf ved bruk. MIVA har betalt for bruksrettigheter til bildet. Lasse Farstad
Oppgi fotograf ved bruk. MIVA har betalt for bruksrettigheter til bildet. Lasse Farstad

Faren for at mennesker i Norge skal bli smittet av fugleinfluensa er svært liten. I de få tilfellene hvor viruset har smittet til menneske, tror man det først og fremst har skjedd ved inhalering av viruspartikler til luftveisslimhinnene.

Mattilsynet vil gjøre det kjent hvis det oppdages fugleinfluensavirus (H5N1) hos fugl i Norge og hvilke områder som i så fall er rammet. Rådene vil kunne endres som følge av ny kunnskap om virus og epidemiologiske forhold.

Råd til publikum ved sporadisk kontakt med ville fugler og deres avføring

Publikum bør ta følgende forholdsregler:

  • Dersom man finner en selvdød fugl skal man melde fra til Mattilsynets distriktskontorer på 06040.
  • Unngå å ta på fugler som er døde eller virker syke. 
  • Vask hendene godt om du er kommet i skade for å ta på fugler.
  • Ved fjerning av en død fugl skal dette gjøres av en voksen (i samråd med Mattilsynet). Bruk engangshansker (eller annen beskyttelse av hendene for eksempel en plastpose) og legg fuglen i en plastpose. Posen lukkes. Vask hendene grundig med såpe og vann etterpå.
  • Ved tvil om håndtering av en død fugl kan Mattilsynet kontaktes på 06040.
  • Hvis fuglen skal kastes gjøres dette i lukket pose i husholdningsavfallet. Eventuelt kan fuglen graves ned.
  • Tøy som kan være forurenset med smittestoff vaskes på vanlig måte etter produsentens anbefalinger. Utfør håndhygiene etter håndtering av skittentøyet.
  • Barn bør oppfordres til å unngå kontakt med døde og syke fugler og fugleskitt. 
  • Ved mating av villfugl bør man unngå direkte kontakt med fuglene. Etter håndtering av fuglebrett, fuglekasser, frøautomater og lignende bør man vaske hendene godt.

Råd til ringmerkere, preparanter og andre med hyppig kontakt med villfugl

  • Selvdød fugl skal meldes til Mattilsynets distriktskontorer på 06040.
  • Selv om H5N1-smitte hos villfugl ennå ikke er påvist i Norge, kan vi ikke utelukke at viruset likevel er her. 
  • Utsatte yrkesgrupper bør følge strengere råd om beskyttelse enn publikum ellers.
  • Ved oppvirvling av støv, fjær og avføring vil det være økt fare for inhalering av viruspartikler. Det anbefales under slike forhold å bruke åndedrettsvern/støvmaske (minst standard FFP-2 i følge norsk standard EN 149:2001) foran nese og munn.
  • Det anbefales å bruke engangshansker etterfulgt av grundig håndvask med såpe og vann. Hånddesinfeksjonsmiddel kan brukes som alternativ til vask med såpe og vann.
  • Ringmerking av fugl anbefales utført utendørs og bør gjennomføres av to personer i samarbeid slik at en kan skille mellom registreringsarbeid og håndtering av fuglen. Ved ringmerking innendørs er det økt risiko for oppvirvling og inhalering av virus.
  • Privat tøy skiftes og vaskes etter produsentens anbefalinger. Vær nøye med håndhygiene etter håndtering av skittentøyet.
  • Ringmerking og utstopping av fugl bør opphøre i områder/regioner hvor det påvises H5N1-smitte.

Råd ved håndtering av flere døde eller syke villfugler der H5N1-smitte er sterkt mistenkt

Dette gjelder hovedsakelig under arbeidsmessige forhold hvor flere døde villfugler systematisk skal samles inn i et område. Ved håndtering av mange smittede villfugler vil risikoen for oppvirvling av avføring og andre partikler fra fuglene øke, noe som igjen vil kunne øke smitterisikoen.

Som et minimum brukes følgende beskyttelsesutstyr:

  • engangshansker
  • beskyttelse av eget tøy og hår, for eksempel beskyttelsesdrakt med hette
  • engangs plastforkle dersom det kan være risiko for væskesøl
  • åndedrettsvern/støvmaske (minst standard FFP-2)
  • støvler
  • tettsittende briller ved fare for sprut eller søl mot øynene

Generelle smitteverntiltak

  • Vær særlig nøye med håndhygiene.
  • Vær oppmerksom på at hender og utstyr lett kan bli kontaminert under arbeid og avkledning. 
  • Unngå å berøre ansikt, briller eller åndedrettsvern under arbeid. 
  • Etter gjennomført arbeid, ta først av beskyttelsesklær og hansker. Beskyttelsesklær og hansker legges i en plastpose som lukkes tett. Rengjør deretter hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon før du tar av åndedrettsvern og briller. Rengjør deretter på nytt hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon. 
  • Ved vask av privattøy skal man bruke engangshansker eller rengjøre hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon etter at tøyet er anbrakt i vaskemaskin for vask på minst 60 grader.

Råd ved nærkontakt med mistenkt eller bekreftet smittede fjørfebesetninger

Rådene omfatter følgende persongrupper:

  • Alle som har kontakt med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl, inkludert veterinærer og andre myndighetspersoner, personer som deltar i screening og alle som går inn i bygninger eller andre lokalisasjoner hvor fuglene er. 
  • Eiere, familiemedlemmer og andre medarbeidere som jobber eller bor på gårder med mistenkt eller bekreftet influensasyk fugl. 
  • Alle som deltar i avliving av mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl. 
  • Alle som deltar i transport av mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl.

Risikosituasjoner:

  • Nærkontakt med levende eller død, mistenkt eller bekreftet H5N1-smittet fjørfe.
  • Nærkontakt med ekskreter og produkter fra mistenkt eller bekreftet H5N1-smittet fjørfe som ikke er sikkert virusinaktivert.

Eksempel på risikosituasjoner vil være:

  • opphold i fjørfehus, innhegninger, andre bygninger og mobile transportenheter hvor mistenkt eller bekreftet H5N1-smittet tamfugl har oppholdt seg inntil 5 dager etter at lokaliteten er forsvarlig rengjort og desinfisert.
    (Lokaliteter som ikke er forsvarlig rengjort og desinfisert må regnes som viruskontaminerte. Særlig gjelder det flytende gjødsel ved lave temperaturer.)

Beskyttelsesutstyr

  • Engangs beskyttelsesklær for hår og tøy (kjeledress med hette). 
  • Engangs plastforkle dersom det kan være risiko for væskesøl. 
  • Kraftige engangshansker eller kraftige vanntette desinfiserbare hansker.
  • Åndedrettsvern/støvmaske (P3-maske, i følge norsk standard EN 149:2001). 
  • Tettsittende briller. 
  • Støvler.

Det vises for øvrig til Mattilsynets bekjempelsesplan.

Generelle smitteverntiltak

  • Begrens antall personer som kan utsettes for smitte. 
  • Vær særlig nøye med håndhygiene.
  • Vær oppmerksom på at hender og utstyr lett kan bli kontaminert under arbeid og avkledning. 
  • Berør ikke briller eller åndedrettsvern under arbeid. 
  • Etter gjennomført arbeid, oppsøk dyreholdets smittesluse. Dersom slik ikke finnes, gå ut i tilstøtende rom. Ved arbeid under åpen himmel bør en fjerne seg 20–30 meter fra mulig smittet materiale før beskyttelsesutstyr tas av. 
  • Etter gjennomført arbeid, ta først av beskyttelsesklær og hansker. Beskyttelsesklær og hansker legges i en plastpose som lukkes tett. Rengjør deretter hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon før du tar av åndedrettsvern og briller. Rengjør deretter på nytt hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon. 
  • Ta av privat tøy og legg det i en plastpose som lukkes tett og legges i en ny pose. Dusj og vask hele kroppen. Ta på rent tøy. 
  • Ved senere håndtering og vask av dette tøyet skal man bruke engangshansker eller rengjøre hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon etter at tøyet er anbrakt i vaskemaskin for vask på minst 60 grader. 
  • Flergangsutstyr rengjøres og desinfiseres. Plastposene og engangsutstyr skal som hovedregel tilintetgjøres i et forbrenningsanlegg. Dersom kontakten med kontaminert materiale eller mistenkt eller smittet fugl eller produkter fra disse har vært minimal, kan engangsutstyr kastes som vanlig søppel. 
  • Det vises for øvrig til Mattilsynets bekjempelsesplan. Vær oppmerksom på at Mattilsynet kan ha innført restriksjoner i bevegelser av personer og utstyr ut av og inn i området som er berørt for å hindre at viruset spres til fugler utenfor dette området.

Vaksine mot sesonginfluensa

Formålet med tiltaket er å hindre at fugleinfluensavirus og vanlig influensavirus hos menneske blander seg slik at det oppstår en ny virusvariant som lettere smitter mellom mennesker. En slik vaksine vil ikke gi noen beskyttelse mot fugleinfluensavirus. Klinisk diagnostikk vil også kunne lettes fordi det vil være mindre sannsynlig at vaksinerte med influensaliknende symptomer har vanlig influensa.

Følgende persongrupper anbefales å vaksinere seg med den vanlige influensavaksinen i den perioden vanlig influensavirus kan tenkes å sirkulere (fra 15. oktober til 1. juni):

  • personell som skal håndtere større mengder mistenkt H5N1-smittet fugl (innsamlere).
  • personer som vil kunne komme i kontakt med mistenkt eller bekreftet smittede fjørfebesetninger (gjelder i regioner/områder der H5N1 er påvist).

Medikamentell profylakse

Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere hvilke tiltak som en nødvendige for å beskytte personalet (se forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen, Arbeidstilsynet)

Oseltamivir (Tamiflu®) som profylakse bør tilbys alle som skal ha nærkontakt med mistenkt eller bekreftet smittede fjørfebesetninger (persongruppene opplistet ovenfor).

Etter en nærmere vurdering kan det i sjeldne tilfeller være aktuelt å tilby profylakse til personell som skal håndtere større mengder mistenkt H5N1-smittet villfugl (innsamlere). Dette vil være aktuelt i situasjoner der smitteeksponeringen er av en størrelse som hos personer som skal ha nærkontakt med mistenkt eller bekreftet smittede fjørfebesetninger. Faktorer av betydning vil være innsamling av et stort antall døde eller syke fugler, arbeid over lengre tidsperioder, aktiviteter som medfører mye oppvirvling av partikler fra fuglene og aktiviteter innendørs.

Dosering til voksne er én kapsel á 75 mg daglig fra første mulige eksponering og 7-10 dager etter siste eksponering. Vaksinasjon med vanlig influensavaksine overflødiggjør ikke slik antiviral profylakse.

Kommunelegens oppgaver

Hovedansvaret for smittevernarbeidet ligger på kommunens ledelse. Kommunelegens oppgaver i smittevernet er nedfelt i smittevernloven, hovedsakelig i § 7-2. Disse inkluderer utarbeiding av planer, forebyggende tiltak, bistå kommunen i smittevernarbeidet og gi råd til befolkningen.

I MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften (§ 3-3) står det at leger som mistenker utbrudd av alvorlige sykdommer skal varsle kommunelegen, som i sin tur skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.

Planlegging av arbeidet
Allerede før det oppstår mistanke om H5N1-smittet fugl i en kommune, bør kommunelegen og Mattilsynet opprette kontakt og samarbeide tett. Det bør opprettes lister med navn, funksjoner, mobiltelefoner og e-postadresser over de sentrale aktørene i kommunen, inklusive helsetjenesten, og Mattilsynets distriktskontorer.

Kommunelegen bør lage en oversikt over hvem som til enhver tid skal kunne kontaktes ved spørsmål om problemstillinger rundt fugleinfluensa hos mennesker. Vanligvis vil dette være kommunelegen eller smittevernlegen eller deres stedfortredere. Hvis kommunelegen ikke er tilstede (ferieavvikling o.l.), kan oppgaven delegeres til lokal legevakt eller annen lege.

Det vil sjelden være aktuelt å tilby medikamentell profylakse til andre enn de som skal ha kontakt med smittede fjørfebesetninger (tamfugl). Oseltamivir finnes i varierende mengder i ulike apotek, men skal kunne fremskaffes raskt i en gitt situasjon. Kommunelegen bør skaffe rede på hvordan forsyningssituasjonen er i kommunen og hvordan ekstra medikamenter raskt kan framskaffes ved behov. Kommunelegen er best egnet til å ta seg av hele den humanforebyggende delen i en mulig eksponeringssituasjon. Er ikke kommunelegen tilstede, bør oppgaven delegeres til lokal legevakt eller annen lege.

Så lenge antall personer som deltar i bekjempelsesarbeidet ikke er for stort, vil det i de fleste kommuner være kommunelegen som tar hånd om de personene som deltar, inklusive forskrivning av medikamenter. Dette gjelder også personer som ikke er ansatt i kommunen eller Mattilsynet, som selvstendig næringsdrivende (gårdbrukere) og frivillige. I visse tilfeller kan det være aktuelt å delegere oppgaven til fastlegene eller bedriftsleger. Fastlegene bør uansett orienteres på vanlig måte om undersøkelser og behandling som iverksettes overfor deres listepasienter så sant pasientene samtykker til dette.

Gjennomføring av arbeidet
Mattilsynet står for de veterinærmedisinske rådene og tiltakene, mens kommunen har ansvar for den humanmedisinske delen av arbeidet. Selv om det er arbeidsgiver som har ansvar for å beskytte egne arbeidstakere mot smitte, skal kommunelegen bistå personer i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Ved gjennomføring av oppdrag i smittede fjørfebesetninger vil Mattilsynet i de fleste tilfeller organisere det praktiske arbeidet, inklusive alt personell som involveres.

Alle personer som skal arbeide med smittet vill eller tam fugl bør få god opplæring i smitteforebyggende tiltak på forhånd. Den praktiske organiseringen av dette vil kunne variere fra kommune til kommune, men både kommunehelsetjenesten og Mattilsynet vil være involvert.

Før noen skal ut på et oppdrag bør en samle alle involverte og gi felles informasjon blant annet om smitteverntiltak. På et slikt fellesmøte vil det også være naturlig å loggføre navnet på alle som deltar og spesielle forhold hos den enkelte (helsetilstand, vaksinasjonsstatus etc.). Etter at oppdraget er utført bør alle deltakerne melde seg på samme sted og gjennomgå det som ble gjort. Spesielle hendelser under arbeidet som kan ha medført økt risiko for eksponering, loggføres. Tiltak ved eventuell eksponering iverksettes.

Loggføring
Kommunelegen bør loggføre:

  • personer som har hatt tett og langvarig kontakt med smittet fugl. Det registreres navn, adresse og periode for eksponering. Videre noteres helsetilstand før eksponeringstidspunktet med tanke på faste medikamenter, graviditet, kronisk sykdom, vaksinasjonsstatus etc. 
  • personer som får medikamentell profylakse. Det registreres navn, adresse, vaksinasjonsstatus og periode for bruk av oseltamivir. Eventuelle medikamentbivirkninger skal rapporteres etter vanlige regler.

Loggførte opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold er taushetsbelagte etter helsepersonelloven § 21 og skal ikke utleveres til andre.

Forslag til informasjonsskriv
Personer som deltar i arbeid som kan medføre eksponering for influensa A/H5N1-virus, bør få et kort informasjonsskriv der det gis opplysninger om sykdommen, symptomer og hvor de kan henvende seg. Følgende momenter bør være med:

  • Fugleinfluensa er en fuglesykdom som svært sjelden smitter over på mennesker. Bruk av beskyttelsesutstyr og gjennomføring av smitteverntiltak som for eksempel håndhygiene, reduserer den minimale risikoen ytterligere. Personer som blir eksponert for store mengder virus vil i tillegg tilbys et forebyggende medikament.
  • Det føres et register over alle som har deltatt i arbeid som kan medføre kontakt med fugleinfluensavirus. Her blir du bedt om å gi helseopplysninger som kan ha betydning dersom du tross alle forebyggende tiltak, skulle få infeksjon med fugleinfluensavirus. Disse opplysningene er taushetsbelagte og vil ikke bli utlevert til andre.
  • Dersom du innen 10 dager etter siste eksponeringsdag skulle få symptomer som ikke kan utelukke infeksjon med fugleinfluensavirus (se under), må du umiddelbart ta kontakt med lege. Får du ikke kontakt med egen lege, kommunelegen eller smittevernlegen, kontakt nærmeste legevakt. Dersom det er spørsmål om øyeblikkelig legehjelp, kan du ringe nødnummeret 113. Gi da beskjed om at du kan ha blitt utsatt for fugleinfluensaviruset H5N1.
  • Symptomer du særlig skal følge med på er: Feber over 38 °C, hoste og tungpustethet. Andre tegn kan være øyeinfeksjon, luftveisinfeksjon og mage- og tarminfeksjon.

Støttefunksjoner

  • Kommunens ledelse har ansvar for smittevernet overfor mennesker i kommunen. Kommunen har også ansvaret for å ivareta andre helsemessige behov for berørte mennesker som blant annet krisehåndtering og psykososiale aspekter. 
  • Folkehelseinstituttet har ansvar for humanmedisinske råd. Smittevernvakta for helsepersonell er alltid tilgjengelig. Feltepidemiologisk gruppe ved Folkehelseinstituttet kan bes om assistanse. 
  • Kommunestyret og Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for forvaltning av smittevern hos mennesker og har hjemler for å iverksette nødvendige smitteverntiltak. 
  • Mattilsynet og Veterinærinstituttet har ansvaret for alle veterinærmedisinske råd og tiltak.  Arbeidsgiver har ansvaret for at egne arbeidstakere er beskyttet mot smittestoffer i arbeidet. Det gjelder både beskyttelsesutstyr, generelle smitteverntiltak og ev. medikamentell profylakse. Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle som utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktiviteter. Dette er regulert i arbeidsmiljølovens § 2-2 og inkluderer alt personell som arbeidsgiver trekker inn i sitt arbeid.

    Som en følge av dette er Mattilsynet pålagt å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for alt personell som trekkes inn i deres bekjempelsesarbeid. Det har ingen betydning for Mattilsynets ansvar hvorvidt bistanden er lån av arbeidstakere, kjøp av tjenester eller frivillig hjelp. Eksempler på slik arbeidskraft vil kunne være brannvesen, kommuneansatte og frivillige. Ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er det samme uansett.