Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Situasjonsrapport og råd:

Influensasituasjonen i Norge julen 2012

Influensaaktiviteten i Norge økte over hele landet før jul, og vi antar at økningen vil fortsette etter nyttår. Det er ikke for sent å vaksinere seg, og vi anbefaler alle i risikogruppene å ta sesonginfluensavaksinen.

Overvåkingen

Folkehelseinstituttet overvåker hver vinter influensasituasjonen ved at 201 legekontor spredt over hele landet rapporterer inn hvor stor andel av pasientene som har fått diagnosen influensalignende sykdom. Som en del av overvåkingen sender også legekontor inn virusprøver til Folkehelseinstituttet for testing. Sykehuslaboratoriene rapporterer i tillegg ukentlige hvilke influensavirus de har påvist.

De ulike influensavirusene har vært påvist jevnlig i landet siden oktober, men sykdomsforekomsten holdt seg meget lav inntil midten av desember. I uke 50 viste influensaovervåkingen at forekomsten av influensalignende sykdom fortsatt var under utbruddsgrensen, men at den økte markant sammenliknet med uken før. Vi regner med at det nå forekommer utbrudd med influensa enkelte steder i landet, og at et økende antall personer vil få influensa i tiden fremover. Første overvåkingsrapport etter jul vil bli publisert 3. januar.

Virusovervåking

Antallet viruspåvisninger mer enn doblet seg fra uke 49 til uke 50. Det ble påvist 114 influensavirus A og 56 influensavirus B. Det sirkulerer tre forskjellige influensavirus denne sesongen: Influensa A(H1N1) (pandemiviruset fra 2009), influensavirus A(H3N2) og influensavirus type B. Andelen av influensa A(H1N1) økte i uke 50. Dette tilsvarer funn gjort i andre europeiske land som også er på vei inn i sin årlige influensasesong, selv om influensa B foreløpig ser ut til å være mest vanlig ellers i Europa.

Influensaviruset fra pandemien er nå blitt et vanlig sesonginfluensavirus og er påvist hvert år siden pandemien, selv om vi har hatt lav forekomst i Norge etter 2009-10-sesongen. Det er for tidlig å kunne slå fast hvilket virus som blir vinterens hovedvariant.

Vaksine mot sesonginfluensa

Årets sesongvaksine gir beskyttelse mot alle de tre sirkulerende influensavirusene, og vi antar at effekten er god. Det er fortsatt ikke for sent å vaksinere seg, ettersom årets epidemi er i en tidlig fase. Det tar 1-2 uker før man oppnår god beskyttende effekt. Det ser ut til at nivået av beskyttende antistoffer hos dem som vaksinerte seg med Pandemrix i 2009, eller som var syke under pandemien, kan ha falt såpass mye at man ikke kan stole på at beskyttelsen fortsatt er tilstrekkelig.

Vi anbefaler spesielt at de som har en underliggende risikofaktor tar årets sesongvaksine. Risikogruppene er:

  • personer som er 65 år eller eldre
  • beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • gravide, særlig i 2. og 3. trimester
  • voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
  • voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner
  • voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • voksne og barn med kronisk leversvikt
  • voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2

I tillegg anbefales helsepersonell å vaksinere seg. De er mer utsatt for smitte fra pasienter, og risikerer også å smitte sine pasienter om de blir syke.

Alvorlig sykdom ved influensainfeksjon

Utbrudd av influensa forekommer hvert år, og smitter opptil 10-15 % av befolkningen. For de aller fleste gir infeksjonen et forbigående sykdomsbilde som går over av seg selv uten medisinsk behandling. Av og til oppstår det likevel komplikasjoner som krever sykehusinnleggelse, også på intensivavdeling. Dette er noe som sykehusene observerer hvert år.

Risikogruppene er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden av friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Risikogruppene kan også få en forverring av sin sykdom som følge av influensainfeksjon. Barn blir oftere syk av influensa, og A(H1N1)-viruset er relativt nytt og kan derfor oftere gi sykdom hos barn enn de andre virustypene. Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan forekomme med alle de tre sirkulerende influensavirusene, men har vært noe hyppigere hos ungdom og unge voksne med A(H1N1)-viruset. Risikoen er størst for personer med underliggende risikofaktorer, men livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske.

Vi har så langt ingen indikasjon på at A(H1N1)-viruset har utviklet seg til et mer aggressivt influensavirus. Alle influensavirus kan forårsake alvorlig influensasykdom, dette er ikke begrenset til A(H1N1)-viruset. Det er foreløpig ikke indikasjoner på at årets influensasesong blir mer alvorlig enn tidligere år, men situasjonen følges nøye av Folkehelseinstituttet.

Rådene til Folkehelseinstituttet er:

  • Ta influensavaksinen dersom du er i risikogruppene
  • Unngå å hoste på andre dersom du er syk
  • Hvis du tilhører risikogruppene og blir syk: ha lav terskel for å kontakte lege
  • Barn får oftere influensa enn voksne. De aller fleste barn kommer seg igjennom infeksjonen uten legehjelp. Pass på at barna får nok drikke og næring; ta kontakt med lege raskt dersom barnet virker uttørret, tungpustet, vanskelig kontaktbart eller hvis man er urolig for barnet