Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Verdens hepatittdag 28. juli

Hepatitt B og C i Norge - markering 2014

Publisert Oppdatert


28.juli markeres verdens hepatittdag. I den anledning publiserer Folkehelseinstituttet en rapport på hepatitt B og C for 2013. Rapporten viser at i Norge er forekomsten av sykdommene høy og et viktig folkehelseproblem.


Har du funnet en feil?

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virale hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. I Norge ble det i 2013 meldt 708 tilfeller av kronisk hepatitt B, 30 tilfeller av akutt hepatitt B og 1318 tilfeller med hepatitt C til MSIS-registeret. Forekomsten holder seg på et stabilt nivå, med en svak nedgang i antall meldte tilfeller av hepatitt C.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com
Majoriteten av de smittede med kronisk hepatitt B er rapportert smittet før innvandring til Norge. Viktige smitteveier hos disse antas å være fra mor til barn under fødsel og i de første leveår, seksuelt og annen blodsmitte. Av de som er meldt med akutt hepatitt B er omtrent 2/3 smittet i Norge. De fleste er rapportert smittet via seksuell kontakt. For hepatitt C er de fleste smittet i Norge og størsteparten antas å ha blitt smittet ved å dele urene sprøyter eller annet brukerutstyr. Annen blodkontakt som ved tatovering, smitte i sykehus/helseinstitusjon, stikkskade, mor til barn smitte og seksuell smitte forekommer også.

I Norge lever anslagsvis 40.000 - 60.000 personer med kronisk infeksjon forårsaket av hepatitt B- eller C-viruset.

Forebygging

Det er viktig å forebygge videre spredning av hepatitt B og C. Forebyggende tiltak for både hepatitt B og C er:

  • Bruk av rent brukerutstyr og rene sprøyter
  • Kondombruk ved tilfeldig seksuell kontakt

Hepatitt B forebygges i tillegg ved vaksinasjon av spesielt risikoutsatte og for nyfødte av hepatitt B-smittede mødre, med behandling av immunglobulin i tillegg. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

Testing og behandling

De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg.

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale midler. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed mindre risiko for å utvikle leverskade. Det utvikles stadig nye effektive medikamenter for behandling av hepatitt C, og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er at personen skal bli virusfri. 

Om hepatitt B og C

Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon, og behandlingen av kronisk hepatitt C blir stadig mer effektiv med færre bivirkninger. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist en slik kronisk infeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling. 

Forebygging og behandling av hepatitt B og C er kompleks og berører flere sårbare grupper, og er viktig for å hindre senkomplikasjoner hos dem som er smittet, og hindrer videre smittespredning. Hepatitt B kan forebygges ved bruk av kondom ved tilfeldig seksuell kontakt, bruk av rent utstyr ved sprøytebruk, og vaksinasjon og behandling av nyfødte av hepatitt-B-smittede mødre. Per 2012 har 183 land (94 % av alle medlemsland i WHO) innført hepatitt-vaksinen i de nasjonale barnevaksinasjonsprogrammene. Verdens helseorganisasjon antar at vaksinasjonsdekningen for tre doser hepatitt B-vaksine for verdens barn i 2012 var 79 %. I de nordiske landene er den vanligvis lave insidensen årsak til at det ikke er innført allmenn vaksinasjon. I Norge tilbys gratis vaksine til utsatte grupper som menn som har sex med menn, rusmisbrukere og innvandrere. I tillegg tilbys barn av innvandrerforeldre hepatitt B-vaksine som en del av vaksinasjonsprogrammet. Det forebyggende arbeidet mot hepatitt C-smitte i høyinntektsland retter seg i hovedsak mot å hindre smitte blant aktive injiserende rusmisbrukere gjennom flere ulike tiltak.

Verdens helseorganisasjon har estimert at virale hepatitter globalt forårsaker nærmere 1 million dødsfall per år. Infeksjoner med hepatitt B og C virus er den vanligste årsak til leverkreft, og 78 % av leverkrefttilfellene i verden tilskrives sykdommene. Nærmere én av tre av verdens befolkning har vært smittet med hepatitt B virus, og én av 12 har en kronisk hepatitt B- eller hepatitt C-infeksjon. De aller fleste er ikke kjent med at de er smittet, og i lavinntektsland er det få som har tilgang til behandling.