Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Arkiv_Helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem i Europa, HALT-2

Omtrent 1 av 21 beboere i de norske sykehjemmene som deltok i den europeiske prevalensundersøkelsen, HALT-2, hadde en helsetjenesteassosiert infeksjon. Det gis mer forebyggende antibiotikabehandling av urinveisinfeksjonerinorske sykehjem enn i sykehjem i andre europeiske land, viserundersøkelsen.

gamlehender.gif
I april/mai 2013 deltok 21 norske sykehjem i den europeiske prevalensundersøkelsen HALT-2, i regi av European Center for Disease Control and Prevention (ECDC). Det var 19 europeiske land som deltok i undersøkelsen. Data ble samlet inn på en dag i en gitt uke. To forskjellige spørreskjemaer ble benyttet; et om organisatoriske forhold ved sykehjemmet, som infeksjonskontrollsystemer og bemanning, et annet om beboerne, samt forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk blant beboerne.

Norske deltagere

Totalt 1 387 beboere fra 21 norske sykehjem ble inkludert i undersøkelsen. Av beboerne var 77 prosent kvinner, 59 prosent var eldre enn 85 år på undersøkelsessdagen, 62 prosent var inkontinente, og 72 prosent var desorientert med hensyn på tid og/eller rom. De 21 sykehjemmene utgjør omtrent 2 prosent av alle norske sykehjem. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative for alle sykehjem i Norge.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

En infeksjon som kan assosieres med behandling eller opphold i en helseinstitusjon kalles en helsetjenesteassosiert infeksjon. Av de norske deltagerne i HALT-2 hadde 4,7 prosent en helsetjenesteassosiert infeksjon. Det er i overenstemmelse med nasjonale prevalensundersøkelser av slike infeksjoner. Forekomsten i Norge er omtrent midt på treet sammenlignet med forekomsten i andre europeiske land, viser HALT-2. 

Totalt 8,3 prosent av de norske deltagerne i HALT-2 fikk antibiotika på undersøkelsesdagen. Det er i overenstemmelse med tall funnet i andre norske undersøkelser. Antibiotika ble hyppigst brukt for behandling av urinveisinfeksjoner (43 %) og luftveisinfeksjoner (31 %). Hos halvparten av de som fikk antibiotika, ble behandlingen gitt forebyggende (profylaktisk). Hele 96 prosent av den forebyggende behandlingen ble gitt for å forebygge urinveisinfeksjoner.

Norge var, med sine 21 deltagende sykehjem, blant de fem landene med høyest antibiotikabruk. Det skyldes i hovedsak utstrakt bruk av antibiotikaprofylakse. Bare sykehjemmene i Nord-Irland hadde litt høyre bruk av antibiotikaprofylakse.

Antibiotikabruk - retningslinjer registrering

Av de norske sykehjemmene som deltok hadde 72 prosent skriftlige retningslinjer for forskrivning av antibiotika. I 43 prosent av sykehjemmene ble årlig antibiotikabruk registrert. I 65 prosent av de deltakende sykehjemmene ble det identifisert beboere kolonisert, eller infisert med antibiotika-resistente bakterier i løpet av det siste året.

Smittevern i sykehjemmene

Totalt 86 prosent av sykehjemmene var tilknyttet en hygienesykepleier eller smittevernlege, og 95 prosent svarte at de hadde et infeksjonskontrollprogram.

I 86 prosent av sykehjemmene ble det gjennomført opplæring i håndhygiene i løpet av det siste året, og 95 prosent hadde tilgang til alkoholbasert hånddesinfeksjon på avdelingen. Bare 5 prosent oppgav at vask med såpe og vann var den foretrukne metode på deres sykehjem. Norge lå sammen med Sverige på toppen i bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon (> 8 liter/1000 beboer-dager).