Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Smittefare fra vannkilder

Advarsel mot å drikke vann direkte fra naturen resten av året 2011

Publisert Oppdatert


Hittil i 2011 er det påvist en dobling av tularemitilfeller (harepest, lemenpest) hos mennesker i Sør- og Midt-Norge i forhold til fjoråret. Samtidig er det observert store bestander av mus og lemen over det meste av landet. Denne kombinasjonen gjør at Folkehelseinstituttet anbefaler å unngå å drikke vann direkte fra naturen resten av dette året.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Brønn. Foto: Colourbox.com
Brønn. Foto: Colourbox.com
Samtidig anmoder vi alle med gravde eller sprengte brønner om å undersøke dem for utettheter, og om nødvendig rense dem og tette dem slik at mus og lemen ikke kan komme inn.

I løpet av første halvår i år er det rapportert 60 tilfeller av tularemi hos mennesker i Norge, flest i Midt-Norge samt nordlige deler av Møre og Romsdal og Hedmark. De aller fleste tilfellene skyldes at personene hadde drukket udesinfisert vann fra brønner som var dårlig sikret for smågnagere.

Ut fra de opplysningene som foreligger er det mest sannsynlig smittede smågnagere som har forurenset drikkevannet. Hvis vannet kokes eller desinfiseres på annen måte, kan det drikkes.  Brønner må sikres slik at det blir umulig for smågnagere å komme inn.

Mengder av smågnagere

Det er i år observert store bestander av lemen i mange områder av Norge. Det er i år observert store bestander av lemen i mange områder av Norge. Nå i sommer rapporteres det at lemenbestanden har gått ned noen steder, mens andre steder fortsatt har mye lemen. Siden lemen ikke nødvendigvis dør at tularemi, men kan leve lenge som smittebærere, kan man ikke si om smittepresset har gått veldig mye ned selv om lemenbestanden i et område nå er blitt så liten at den ikke lenger er så synlig i terrenget. I de forholdsvis lave sommertemperaturer som er i fjellvann og fjellbekker vil eventuelle tularemibakterier som finnes i død lemen eller avføring fra lemen, ha lang overlevelsestid.

I fjor høst ble det rapportert 16 tilfeller av tularemi hos mennesker, men da mest fra jegere fra områder hvor det var påvist tularemi hos harer. Totalt for hele året ble det i fjor meldt 33 tilfeller. Så langt i år er det registrert 60 smittede.

Råd og tiltak om drikkevann:

  • Drikk ikke vann direkte fra naturen (særlig ikke fra små vann, elver og bekker), spesielt i områder der det kan være mye smågnagere.
  • Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.
  • Vann direkte fra elver, bekker eller overflaten må ikke kunne trenge inn i brønn eller oppkomme.
  • Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.
  • Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer. Om mulig, så tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen. I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.
  • Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull og ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull tettes.
  • Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.
  • Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå tularemi:

  • Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere.
  • Ikke fei opp smågnagerlort, men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring.
  • Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen

Symptomer på sykdom hos mennesker (tularemi)

Tularemi gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Den europeiske varianten av tularemi er ikke regnet å være dødelig, i motsetning til den amerikanske hvor dødeligheten ubehandlet kan være opp til 20 %.

Inkubasjonstiden er oftest 3-5 dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker. Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye smågnagere kan være en indikasjon på tularemi.

Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten:

  • Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen.
  • Ved direkte kontakt med smittede dyr er det vanligst å få betente sår på hendene.
  • Innpusting av støv med tularemibakterier kan gi lungebetennelse.

Smittedosen er veldig lav, det vil si at det skal få bakterier til for å bli infisert

Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over.  

Behandling: Det finnes antibiotika med god effekt på sykdommen, men ingen vaksine.

Symptomer på sykdom hos dyr (tularemi)

For harer er tularemi tilnærmet 100 % dødelig, og døden inntreffer i løpet av 2-5 dager, mens for smågnagere er det store variasjoner mellom arter. En del smågnagere kan overleve lenge, og de kan derfor fungere som et smittereservoar i naturen.

Hunder og katter blir i liten grad rammet av tularemi, men de kan overføre smitte til mennesker via slikking dersom de nettopp har bitt på et sykt eller dødt dyr som har denne smitten.