Tidligere forskning, blant annet av Kari Dyregrov, har vist at selvmord er en ekstrem belastning for de nærmeste etterlatte lenge etter hendelsen. Frustrasjon, selvmordstanker, uro rundt minner fra hendelsen, depressive tanker og angst er noen av reaksjonene unge kan få etter et selvmord i nær familie eller blant venner.

- Tilrettelegging og oppfølging må baseres på kunnskap om livskriser, sorg og selvmordets innvirkning på unge etterlatte. En hovedrettesnor er at de unge ikke er syke, men de sterke reaksjonene, innlærings- og konsentrasjonsvanskene er normale reaksjoner på en ekstrem hendelse og støtten skal være hjelp til selvhjelp, sier forsker Kari Dyregrov ved Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet.

Individuell tilrettelegging på skolen

Det finnes i dag lite dokumentasjon på hvordan unge som har opplevd selvmord blant sine nærmeste eller venner mestrer skolen og hvilken støtte de opplever at de trenger.

Studien har blant annet fokus på hvordan unge etterlatte etter selvmord mener lærerne og skolen bør støtte og hjelpe dem. Resultatene viser at svært mange unge sliter med å konsentrere seg og lære etter en slik opplevelse. Kontakt mellom hjemmet og skolen har stor betydning.

- Ungdommene mener det er viktig at skolen er villig til å tilrettelegge slik at situasjonen ikke ødelegger for skolearbeidet. Kontinuitet i skolen er dessuten svært viktig for de unge i en tid da verden brått er ”snudd opp ned”. Det er avgjørende at lærere, helsesøster og annet skolepersonell er der for disse elevene over tid, at de i samråd med elevene/hjemmet avtaler hva som er best for dem slik at omsorgen blir tilpasset den enkelte, sier Dyregrov.

Mange av de unge er mer fornøyde med oppfølgingen på skolen enn i hjelpeapparatet forøvrig. På skolen er tillit, empati og kontakt mellom lærer og elev er viktig. Til tross for at mange skoler og lærere er flinke, ønsker ungdommene i større grad en til en-samtaler og at skolepersonalet bruker tid med dem i den perioden hvor de bearbeider tapet.

Bedre oppfølging fra psykologen

Unge etterlatte har stort behov for hjelp fra andre enn nærmeste familie, som ofte selv strever med å bearbeide tapet. Studien har også kartlagt unges erfaringer med hjelp fra psykolog og hvordan de ønsker å bli møtt.

Resultatene viser at mange ikke har fått den psykologiske hjelpen de ønsker og trenger. Ungdommene opplever at de ofte ikke er klare til å motta hjelp og snakke om de vanskelige tingene når og hvis de får tilbudet. Det er derfor avgjørende at tilbudet om hjelp ikke bare kommer rett etter selvmordet, men gjentas over tid.

Mange etterlyser mer automatikk i oppfølgingstilbudet etter selvmord blant nære pårørende eller venner. Ungdommene vet ikke hvor og til hvem de skal henvende seg for å få hjelp og de er i en alder da det kan være vanskelig å be om hjelp.

En del mener også at psykologen de møter ikke har nok kunnskap om og trygghet på hvordan de skal møte unge etterlatte etter selvmord. De opplever at psykologen ikke tar opp problemene de er opptatt av, som for eksempel skyldfølelse, spørsmål om hvorfor det har skjedd, sinne overfor den som har tatt livet sitt, redsel for nye tap, mareritt om selvmordet, og egne selvmordstanker.

- Fagfolk har en vanskelig oppgave når de skal prøve å nå inn til unge etterlatte ved selvmord, men som en av de unge sa: ”Det gjelder å finne slurepunktet, presse oss litt, men vi må også være med å bestemme”, sier Dyregrov.

Om studien

Kari Dyregrov er forfatter av artiklene ”The Important Role of the School Following in Norway. What Support Do Young People Wish that School Could Provide” og “How Do Young Suicide Survivors Wish To Be Met by Psychologists? A User Study”. Artiklene er publisert i OMEGA – Journal of Death and Dying. Sosiolog dr. philos Kari Dyregrov er forsker ved Folkehelseinstituttet og Senter for Krisepsykologi.

Studiene inkluderte 32 ungdommer som hadde mistet et nært familiemedlem eller en nær venn ved selvmord. Ungdommene deltok i fokusgruppeintervjuer og besvarte spørreskjema om sin psykososiale situasjon, hjelptilbud og hjelpbehov.