Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Ny forskning om selvmord og alkohol

Publisert Oppdatert


Både selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker er svært utbredt blant alkoholmisbrukere, også i Norge. Det er et av funnene i ny forskning om selvmord og alkohol.


Har du funnet en feil?

SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Thor Norstrøm presenterer litteraturoversikter og ny forskning om selvmord i tre artikler i det norske vitenskapelige tidsskriftet Suicidologi.

Suicidal atferd blant alkoholmisbrukere

En rekke studier fra mange land har vist at alkoholmisbruk er forbundet med en forhøyet risiko for selvmord og at selvmordsforsøk er svært utbredt blant alkoholmisbrukere. Sammen med Rolf Jørgensen (OUS) har Ingeborg Rossow undersøkt forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant alkoholmisbrukere innlagt til avrusning i Oslo.

– Studien bygger på data fra 508 pasienter med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling, forteller Ingeborg Rossow.

– Suicidal atferd var utbredt i denne pasientgruppen; 30 prosent sa at de noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv, halvparten (52 prosent) hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet, og nesten like mange (46 prosent) hadde hatt alvorlige selvmordstanker i løpet av de siste 4 uker.

Forskerne har også belyst kliniske og demografiske kjennetegn ved pasienter som rapporterte slik suicidal atferd, og undersøkt i hvilken grad disse pasientene får avtaler om videre behandlings- og omsorgstiltak.

– Selvmordsforsøk og selvmordstanker var mer utbredt blant pasienter som hadde hatt alvorlig depresjon, alvorlig angst eller hallusinasjoner. En av fem alkoholmisbrukere fikk ingen avtale om videre oppfølging i helse-, omsorgs- eller sosialtjeneste etter avrusingsoppholdet, og denne andelen var noe høyere blant dem med alvorlige selvmordstanker siste 4 uker før inntak.

Rossow forteller at resultatene er i tråd med funn fra tidligere studier. Men resultatene peker også i retning av behov for systematisk kartlegging av suicidalitet blant pasienter med alkoholmisbruk, og behov for mer kunnskap om oppfølgingen av denne pasientgruppen.

Sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd på individnivå

Rossow har også skrevet en artikkel som gir en oversikt over forskning som har belyst sammenhenger mellom alkoholmisbruk og suicidal atferd på individnivå. Oversikten bygger på systematiske litteratursøk i internasjonal og norsk forskning de siste 20 årene. Den viser at det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd.

– Ved selvmord finner man at en betydelig andel hadde et alkoholmisbruk, varierende mellom 15 og 61 prosent. Og blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Rossow.

– Også alkoholberuselse er en viktig risikofaktor for suicidal atferd; ved selvmord og selvmordsforsøk forekommer alkoholpåvirkning ofte. Norske undersøkelser har funnet sammenhenger av samme størrelsesorden som undersøkelser fra en rekke andre land.

Artikkelen drøfter mulighetene for at en persons alkoholmisbruk eller alkoholberuselse kan ha betydning for suicidal atferd hos andre, som for eksempel barn eller andre nære pårørende. Artikkelen diskuterer også ulike underliggende mekanismer som kan forklare hvorfor alkoholmisbruk og alkoholberuselse er så sterkt forbundet med suicidal atferd.

Sammenhenger på samfunnsnivå

Mens Rossow har undersøkt sammenhenger på individnivå, har Thor Norström (SIRUS) undersøkt sammenhenger mellom alkohol og selvmord på befolkningsnivå.

– De siste tiårene er det publisert et økende antall studier på befolkningsnivå hvor man har prøvd å besvare hvordan endringer i det totale alkoholforbruket i samfunnet påvirker selvmordsraten, forteller Norström.

– Artikkelen jeg har skrevet gir en systematisk oversikt over den internasjonale forskningen som er publisert på dette området etter 1989.

– De fleste (34) av de 42 studiene jeg gjennomgikk, presenterer kjønnsspesifikke beregninger av sammenhengen mellom det totale alkoholforbruket i befolkningen og selvmordsraten i en befolkning.

– Studiene har enten funnet en positiv sammenheng mellom disse, altså at når alkoholforbruket øker, går selvmordsratene opp, og vice versa, eller ingen sammenheng. Det var en større andel av studiene som fant en positiv sammenheng for menn (53 prosent) enn for kvinner (37 prosent), sier Norström.

Forskeren forteller at det er tydelig kulturell variasjon i hvor sterk sammenhengen er: en økning i alkoholforbruket er forbundet med en større økning i selvmordsraten i land hvor drikkemønsteret er preget av overstadig beruselse.

– I land med det mest skadelige drikkemønsteret – for eksempel de nordiske landene, gir en økning i forbruket på 1 liter alkohol per person en økning i selvmordsraten for menn på cirka 10 prosent. Mens i land med det minst skadelige drikkemønsteret gir en tilsvarende forbruksøkning en mye mindre eller ingen økning i selvmordsraten, sier Norström.

Referanse

Suicidal atferd blant alkoholmisbrukere: omfang, kjennetegn og videre oppfølging

Sammenhenger mellom alkoholforbruk og suicidal atferd på individnivå: en oversikt

Tidsskriftet Suicidologi, der temaet er rus og avhengighet