Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Brukerundersøkelser

Ruspasienter etterlyser mer tid med behandlerne

Publisert Oppdatert


Nesten halvparten av pasientene ved rusinstitusjoner synes de får for lite tid med behandlerne. De får i liten grad hjelp med fysiske eller psykiske plager og har ikke tilfredsstillende tilgang til lege og psykolog – men de blir møtt med høflighet og respekt.


Har du funnet en feil?

Det viser den første nasjonale undersøkelsen blant pasienter ved alle landets institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) utførte undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet, etter at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene hadde fastslått at det i 2013 skulle gjennomføres en slik brukerundersøkelse.

– De fleste temaene som undersøkelsen tar for seg indikerer at det er stort rom for forbedringer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier prosjektleder Mona Haugum i Kunnskapssenteret.

Opplever for liten behandlerkontakt
Undersøkelsen ble gjennomført på én avtalt dag i september 2013 blant 1070 voksne pasienter, 16 år eller eldre, som den aktuelle dagen hadde et døgnopphold på en TSB-institusjon. Av dem besvarte 978 (91 prosent) spørreskjemaet.

45 prosent av pasientene har ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad fått nok tid til samtaler med behandlerne/personalet. Tilsvarende svarer mer enn 50 prosent, ifølge de tre samme svaralternativene, at de ikke har hatt tilfredsstillende tilgang til lege eller psykolog. Det samme gjelder på spørsmål om de har fått hjelp med fysiske plager og sykdom eller psykiske plager.

Videre svarer rundt 50 prosent at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad synes at informasjonen de har fått om behandlingen har vært tilfredsstillende, at de har hatt innflytelse på sin behandling og at behandlingen har vært tilpasset deres behov.

På spørsmålene som omhandler utbytte av forskjellige behandlingsmåter ved institusjonen svarte rundt 50 prosent at de ikke hadde noe utbytte, hadde lite utbytte eller en del utbytte av behandling i grupper, samtaler med én behandler og behandling med medisiner. På spørsmål om hvilket utbytte pasientene alt i alt hadde hatt av behandlingen ved institusjonen, svarte 36 prosent det samme.

Møtt med høflighet og respekt
80 prosent av pasientene svarte at de i stor grad eller i svært stor grad har blitt møtt med høflighet og respekt av behandlerne og personalet ved institusjonene. Nesten like mange svarte at de ble tatt imot på en tilfredsstillende måte.

– Disse resultatene støttes av de kvalitative kommentarene som er skrevet av pasientene, sier Haugum.

– Hva trekker de fram?

– Gode samtaler og relasjoner med ansatte blir nevnt som positivt og viktig, og behandlernes faglige kompetanse og dyktighet blir omtalt av mange. Likevel opplever de at personalet har både positive og negative holdninger til pasientene.

Mener de får dårlig oppfølging etterpå
Haugum forteller at hele 88 prosent av de som hadde vært innlagt tidligere svarte at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad synes oppfølgingen og ettervernet etter utskrivningen var tilfredsstillende.

– De aller fleste pasientene syntes heller ikke at kommunens hjelp har vært tilfredsstillende.

78 prosent svarte at hjelpen fra kommunen ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad har vært tilfredsstillende. I de kvalitative kommentarene som omhandler hjelp fra kommunen beskrives både positive og negative erfaringer.

– Både ruskonsulenter og fastleger blir som oftest positivt omtalt, mens NAV jevnt over får dårlige tilbakemeldinger, sier hun.

Egen rapport for de fleste
Hovedrapporten for undersøkelsen inneholder resultater på nasjonalt nivå. I tillegg er det utarbeidet regionale rapporter, rapporter for de ulike helseforetakene og private stiftelser og organisasjoner samt egne rapporter for de institusjonene der tilstrekkelig mange hadde svart på spørreskjemaet. Døgnplassene som inngår i RHF-rapportene er kun de offentlige (HF), de private er holdt utenfor disse rapportene.

Undersøkelsen ble gjennomført ved 96 offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene.

– Ser dere ulike tendenser mellom private og offentlige tilbud?

– Sammenligning av institusjoner eller grupperinger av institusjoner var ikke en del av oppdraget. Vi har heller ikke nok informasjon om institusjonene til å sammenligne dem, svarer prosjektlederen.

De minste uten egen rapport
Institusjonene i undersøkelsen varierte betraktelig både når det gjelder antall døgnplasser og antall pasienter som var til stede ved institusjonen da undersøkelsen ble gjennomført.

Institusjonene som deltok i denne undersøkelsen er små, og mange har færre enn ti svarere. For å bevare anonymiteten til svarerne og for å unngå for usikre estimater ble følgende regler utarbeidet for institusjonsrapportene:

• Hvis tre eller færre pasienter svarte: ikke institusjonsvise resultater.

• Resultatene for disse institusjonene vil likevel inngå i resultatene oppgitt for høyere nivå, det vil si avdeling, helseforetak, organisasjon, stiftelse eller regionalt helseforetak.

• Hvis mellom fire og ti pasienter svarte: resultater presentert kun som gjennomsnitt.

• Hvis 11 eller flere pasienter svarte: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier.

Alle de offentliggjorte rapportene kan leses her.