Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Reduserer sprøyteutdeling HIV smitte?

Publisert Oppdatert


Sprøyteutdeling og sprøytebytteprogrammer er en viktig del av Verdens helseorganisasjon (WHO) sin strategi for å forebygge videreføring av HIV smitte blant personer som injiserer illegale narkotiske stoffer. Ellen J. Amundsen retter et kritisk søkelys mot det vitenskapelige grunnlaget denne strategien bygger på.


Har du funnet en feil?

WHOs strategi er basert på oppsummeringer av vitenskapelige arbeider som konkluderer med at utdeling av rene sprøyter reduserer risikoen for å bli HIV-smittet. SIRUS-forsker Ellen J. Amundsen har sammen med svenske forskere påvist svakheter i deler av grunnlaget for disse oppsummeringene. De har nå publisert en kritisk oversiktsartikkel i tidsskriftet Global Drug Policy and Practice. Hovedkritikken er knyttet til at man ikke har tatt hensyn til hvordan HIV epidemien utviklet seg i de periodene studier er gjennomført.

Flere faktorer

Amundsen mener derfor at det vitenskapelig grunnlaget for å si at sprøyteutdeling forebygger overføring av HIV er svakere enn tidligere oppsummeringer konkluderer med. Det kan være riktig at sprøyteutdeling forebygger spredning av HIV, men kunnskapsgrunnlaget for å konkludere slik er ikke så sterkt som påstått. For personer som bruker sprøyter er det uten tvil viktig med enkel tilgang til rene sprøyter og å unngå/redusere sprøytedeling, spesielt med smittede personer, for å unngå å bli smittet selv.

Men det å etablere lite risikofylt sprøytedelingsatferd ser ut til å være betinget av flere faktorer enn utdeling fra et vindu i en buss eller fra et hus. Høyt omfang av en annen og mer smittsom sykdom som også smitter hovedsakelig ved deling av sprøyter blant sprøytebrukere, hepatitt C, tilsier at sprøyter deles jevnlig i byer og land med sprøyteutdeling og annen enkel tilgang til sprøyter.

Etablere normer

Å etablere normer for lite sprøytedeling og å ha kjennskap til og være åpen om egne smittsomme sykdommer kan være viktig for å unngå smitteoverføring mellom personer som injiserer narkotika. Dette må komme i tillegg til enkel tilgang til rene sprøyter. Dessuten vil det å identifisere risikosituasjoner for den enkelte og gi råd om hvordan disse kan håndteres, kunne bidra til forebygging av HIV og hepatitt C.

Amundsen har på basis av studier i Skandinavia påpekt at både kjennskap til egen HIV status ved hyppig testing, og etablering av normer for at det ikke skal deles sprøyter med personer som har testet positivt for HIV, kan ha vært viktige faktorer for den raske reduksjonen i HIV epidemien blant sprøytebrukere i de skandinaviske land på 80-tallet. Det er imidlertid ikke vitenskapelig grunnlag for å påstå at kjennskap til at man er HIV smittet i seg selv fører til mindre risikoatferd.

Referanse 

Käll, Kerstin; Hermansson, Ulric; Amundsen, Ellen Johanna; Rönnbäck, Klas; Rönnberg, Sten. The Effectiveness of Needle Exchange Programmes for HIV Prevention. A critical review.

Flere referanser til bidrag i debatten om sprøyteutdeling:
Amundsen, E.J. (2006): Editorial : Measuring effectiveness of needle and syringe exchange programmes for prevention of HIV among IDUs Addiction, Vol. 101 (7), 911-912

Maher, L., Iversen, J., Kaldor, J. (2006): Response to Amundsen Addiction, Vol. 101 (12), 1834-1836

Wodak, A. (2007): Letter : Health exchange and prevention of HIV : The evidence for effectiveness is beyond dispute Addiction, Vol. 102 (1), 161-162

Amundsen, E.J. (2007): Letter : Needle sharing : a reply to Wodak Addiction, Vol. 102 (1), 162-163

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.