Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

LAR nytter

Nytter legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for dem som fortsetter med stoff- og sprøytebruk? Ja, viser en ny studie av sprøytebrukere i Oslo.

– Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en behandling for opiatavhengige. Mange tidligere studier har vist at denne type behandling reduserer rusbruk, overdosefare og risikoen for tidlig død. I en ny studie har SIRUS-forskerne Linn Gjersing og Anne Line Bretteville-Jensen undersøkt om de som fortsetter å ruse seg i LAR likevel har nytte av behandlingen.

Studien skiller seg ut ved å undersøke de pasientene det går aller dårligst med, som fortsetter å injisere og bruker andre stoffer.

– I denne studien intervjuet vi sprøytebrukere utenfor sprøyteutdelingen i Oslo. Vi ønsket å se om de som oppga å være i LAR på intervjutidspunktet hadde samme helserisiko og kriminell aktivitet som de som sa de ikke var i LAR, eller hadde vært i LAR tidligere, sier forsker Linn Gjersing.

– Hvis de injiserte like mye, brukte like mye stoff, hadde like mange overdoser og like stor kriminell aktivitet som de som ikke var i LAR, burde man kanskje vurdere om LAR var det rette for akkurat denne gruppen.

Utsatt for mindre helserisiko og mindre kriminell aktivitet

Studien viste at de som var i LAR – tross omfattende injeksjons- og rusmiddelbruk, likevel var utsatt for mindre helserisiko og begikk mindre kriminelle handlinger sammenlignet med dem som ikke var i LAR på intervjutidspunktet.

– De som var i LAR hadde hatt færre overdoser siste fire uker før intervjuet, injiserte heroin sjeldnere, stjal mindre og solgte mindre stoff enn dem som ikke var i LAR, sier Gjersing.

– I tillegg fant vi at de som tidligere hadde vært i LAR hadde samme helserisiko og kriminell aktivitet som de som aldri hadde vært i LAR.

– Denne studien bekrefter det vi har sett i tidligere behandlingsstudier, men den viser også at de som sliter med å bli helt rusfrie, likevel har nytte av behandlingen, sier Gjersing.

– Selv om studien i seg selv ikke direkte kan bekrefte en årsakssammenheng mellom det å være i LAR og det å ha mindre helserisiko og kriminell aktivitet, ser vi at resultatene stemmer godt med det tidligere studier har vist.

– Denne studien indikerer derfor at LAR ser ut til å gi positiv effekt også for de som fortsetter å injisere og bruke andre stoffer, sier hun.

Mye debatt om substitusjonsbehandling

Ifølge Gjersing er det ulike meninger om substitusjonsbehandling, både i Norge og internasjonalt. Flere politikere i Storbritannia mener substitusjonsbehandling har feilet siden noen pasienter fortsetter å ruse seg under behandling. Politikerne ønsker derfor å endre rusbehandlingen fra substitusjonsbehandling til medikamentfri behandling.

– Det er viktig å understreke at flertallet i substitusjonsbehandling blir rusfrie, men at det er en liten andel som sliter. Det var denne gruppen vi ønsket å se nærmere på i vår studie, sier Gjersing.

Hele artikkelen kan leses online i tidsskriftet Drug and Alcohol Depence 

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.