Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Integrert i rusmiljøet

Publisert Oppdatert


Innvandrere utgjør en voksende minoritet i norske rusmiljøer. SIRUS-rapporten «Fremmede i Norge, fremmede på Plata?» undersøker enkeltmenneskers vei fra det store utland til Plata i Oslo.


«Du kan snakke med norske, du kan snakke med afrikanske, du kan snakke med afghanere (…) vi har samme problemer, kanskje derfor vi kan bli sosiale. Uten det miljøet [rusmiljøet] har jeg aldri hatt en norsk venn.» Tariq (42), rusmiddelmisbruker med innvandrerbakgrunn i SIRUS-rapport.

Det er gjort få studier av rusmiddelmisbrukere med innvandrerbakgrunn. I 2011 oppsøkte sosiolog og rusforsker Thomas Anton Sandøy innvandrere i Oslos synlige rusmiljø. Sosiologen har utført dybdeintervjuer i et miljø som er viet lite oppmerksomhet i den norske offentlighet.

– Rusmidlene kan fungere som en substitutt for kontakt med en avvisende omverden, mens deltakelse i rusmiljøet gir aksept for et felles narkotikaproblem og skjebnefellesskap. Identifikasjon og interaksjon på tvers av etniske skillelinjer gjør rusmiljøet til en særegen integreringsarena, sier Thomas Anton Sandøy, sosiolog ved SIRUS.

Hovedpersonene

Intervjuobjektene er innvandrermenn med lang botid i Norge. Ti av dem flyktet fra krig og politisk undertrykkelse, mens tre er arbeidsinnvandrere. Alle har en sterk identifikasjon med hjemlandet, og opplever at de aldri kan bli fullt ut norske. Likevel har de fleste jevnlig kontakt med majoritetsbefolkningen og utrykker forkjærlighet for «norske» væremåter og leveregler. Innvandrerne omtaler seg som «utlendinger», men ikke fremmede.

Integrering og rus

Innvandrerne anser potensialet for vennskap i rusmiljøet som lite. I tråd med velkjente perspektiver fra rusmiddelforskningen fremstilles miljøet som usolidarisk, svikefullt og fiendtlig. Dette er i beste fall halve historien om rusmiljøet i Oslo.

For det første deler deltakere i rusmiljøet uvanlig mye. Vennetjenester, utveksling av rusmidler og penger utgjør en stor del av hverdagen i et miljø hvor deltakere generelt besitter lite. For det andre deler deltakerne et altoppslukende problem. Avhengighet, stigma og fattigdom presser dem sammen i et marginalt rom, med grobunn for kollektivdannelse.

Rusforklaringer

Innvandrerne forklarer sitt eget rusmiddelmisbruk med å vise til krigserfaringer, flukt, isolasjon og opplevd diskriminering i det norske samfunn. En tidligere barnesoldat forteller: «Grunnen til at jeg rusa meg var mye på følelser (…) alle de mennesker jeg har drept, familien jeg mista».

Noen forklaringer er mer allmenne og omhandler trekk som avhengighet og nytelse. En flyktning forklarer: «Jeg liker å ruse meg, som jeg sier rett ut, jeg gjør det». Felles for mange av forklaringene er at det dreier seg om selvmedisinering av psykiske problemer. Med noen unntak uteblir kritikken av norske samfunnsforhold.

Dette er en artikkel fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

Referanse

Sandøy T.A.:  Fremmede i Norge, fremmede på Plata? (pdf SIRUS-rapport 1/2013