Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Hvorfor blir noen avhengige av rusmidler?

Til alle tider har menneskene hatt behov for å ruse seg. Hos enkelte utvikler dette seg til en avhengighet som tilsynelatende tar fullstendig kontroll over tilværelsen og medfører store personlige og samfunnsmessige problemer. Denne evnen hos rusmidlene til å overta styringen over individet, skyldes at de ved gjentatt bruk påvirker de områder av hjernen som er knyttet til våre grunnleggende instinkter og atferd.

hjernen.jpg
Disse områdene (det mesolimbiske system) formidler en følelse av belønning og glede når vi utfører aktiviteter som for eksempel barnestell, matinntak og sex. Denne belønningen er avgjørende for at vi   opprettholder disse aktivitetene og dermed for vår eksistens. De samme områdene utløser en rusopplevelse ved inntak av rusmidler. Ved gjentatt inntak vil imidlertid rusopplevelsen reduseres, samtidig som det å innta rusmidler paradoksalt nok oppfattes som stadig viktigere, og vil bli mer og mer tvangspreget.

Senere års basalforskning på avhengighet har vist at ved inntak av forskjellige typer rusmidler skjer mange av de samme endringene i hjernen. Det er også vist at ett enkelt inntak kan sette ”spor” i hjernen som vedvarer etter at rusmidlet er ute av kroppen. Dersom man ikke bruker rusmidler på en stund, vil hjernen normaliseres. Ved gjentatte inntak vil imidlertid disse forandringene kunne vedvare lengre, og kanskje kan de hos noen bli permanente. ”Sporene” kan medføre økt risiko for videre rusmisbruk. Disposisjonen for å utvikle avhengighet varierer fra person til person. Enkelte risikofaktorer er kartlagt, men å forutsi hvem som blir rusmisbruker, kan være nærmest umulig.

Ved Folkehelseinstuttet pågår det forskning på opiatavhengighet. Det benyttes flere forskjellige dyremodeller i dette arbeidet, og disse har allerede bidratt med verdifull kunnskap på feltet. Modellene kan blant annet kartlegge hvilke reseptorsystemer som aktiveres i forbindelse med rus, hvordan ulike omdannelsesprodukter av heroin kan ha ulike roller i avhengighetsutviklingen og ikke minst hvor lenge etter avsluttet inntak man kan påvise ”spor” i hjernen. Det gjøres også forsøk for å kartlegge hjerneforandringer etter langvarig bruk av metadon. Dyreforsøk er helt avgjørende for å etablere kunnskap om hva som skjer i menneskehjernen, fordi store deler av slik forskning av etisk grunner ikke kan utføres på mennesker.

Det gjøres mye forskning på rusmiddelavhengighet internasjonalt. Det overordnete målet er å avdekke eksakt hva som skjer i hjernen ved avhengighet, slik at det kan utvikles medikamenter som kan forebygge/behandle hjerneforandringene og dermed hindre/reversere avhengigheten. Selv om det har kommet store mengder ny kunnskap de senere årene, er mye fortsatt uklart. En stor del av kunnskapen som finnes, er ervervet gjennom bruk av ulike typer dyremodeller.

Referanser:
Mørland J et al. Morphine-6-glucuronide: a potent stimulator of locomotor activity in mice. Life Sci 1994;55:PL 163-8

Grung M et al. Morphine-6-glucuronide-induced locomotor stimulation in mice; role of opioid receptors.
Pharmacol Toxicol 1998; 82:3-10

Grung M et al. Lack of cross-tolerance between morphine and morphine-6-glucuronide as revealed by locomotor activity.
Pharmacology, Biochemistry and Behav 2000; 66:205-10.

Handal M et al. Pharmacokinetic differences of morphine and morphine-glucuronides are reflected in locomotor activity.
Pharmacology, Biochemistry and Behav 2002; 73 883-892