Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Forskeren som deltaker eller tilskuer?

Publisert Oppdatert


Lokalbasert forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer er på mange måter i en tidlig utviklingsfase. Ved evaluering av slike forebyggingstiltak må forskeren velge hvilken forskerrolle som er mest hensiktsmessig for studien; som deltaker i utforming og iverksetting eller som tilskuer, skriver Ingeborg Rossow og Bergljot Baklien.


Har du funnet en feil?

– Når man planlegger evaluering av lokalbaserte forebyggingstiltak, må man ta hensyn til hvor langt man er kommet i utvikling og iverksetting av slike tiltak og hvilke faglige ressurser som er tilgjengelig på lokalt nivå, sier forskningsleder ved SIRUS, Ingeborg Rossow. Hun har sammen med SIRUS-forsker Bergljot Baklien, Marja Holmlia, Harold Holder og Sven Andreasson studert hvilken rolle forskeren kan og bør ha ved evaluering av lokalbaserte forebyggingstiltak på alkohol- og narkotikafeltet. Artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Drugs: education, prevention and policy, bygger på case-studier i Norge, Finland og Sverige.

Forskerroller

Tre alternative forskerroller presenteres i artikkelen: 1) forskeren som ikke-deltakende observatør, 2) forskeren som rådgiver og 3) forskeren som deltaker i utvikling og iverksetting av tiltak. De ulike rollene har hver sine styrker og svakheter. I praksis er forskerrollen avhengig av hva slags tiltak som evalueres og hva som er evalueringens problemstilling. Problemstillingen er igjen ofte avhengig av forebyggingstiltakenes status og utviklingsnivå og den vil bestemme metodologisk tilnærming, og dermed også forskerrolle. Valg av forskerrolle har betydning for forskningens ansvar og etikk.

Tidlig stadium

Det første stadiet i utviklingen av en solid vitenskapelig basis for lokal rusmiddelforebygging krever pilotstudier og forsøksprosjekter. I den tidlige utviklingsfasen velger forskerne ofte å være aktive deltakere og partnere i lokalsamfunnet. Uten faglig bistand fra forskere eller andre øker risikoen for ikke å få noen effekt av programmet.

Testfasen Dersom testingen av pilotprosjektene viser at de kan være effektive, er det nødvendig å gå videre til den neste, mer naturlige testfasen. Effektmålinger der forskere opptrer som ikke-deltakende observatører vil da være nyttige.

Referanse

 Marja Holmila, Harold D. Holder, Sven Andreasson, Bergljot Baklien, Ingeborg Rossow, (2008). Roles for researchers in community action projects to prevent alcohol and other drug problems. Methodological choices 
(Kun sammendraget er åpent for alle, men Rusfagsbiblioteket kan sende hele artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall e-post til Rusfagsbiblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.)

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.