Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Er nøytrale studier av ruskostnader mulig?

Studier av samfunnsmessige kostnader ved rusmiddelmisbruk gir svært ulike svar. Bidragene har ulike definisjoner av hva som er kostnader og hvilke typer kostnader som er tatt med. Hans Olav Melberg og Øyvind Horverak argumenterer for at det ikke er mulig å gjøre nøytrale estimater og derfor lite meningsfullt forskningsmessig.

SIRUS-forskerne Melberg og Horverak har publisert hver sin artikkel om temaet i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift.

Hvilke kostnader er med?

Melberg tar for seg hvilke kostnadsbegrep som ligger til grunn for eksisterende studier av de samfunnsmessige kostnadene knyttet til rusmiddelmisbruk. Han ser også nærmere på hvilke typer kostnader som er tatt med i disse studiene. Dette avslører svakheter ved mange av studiene:

– Å bruke kostnader som et relevant grep for utforming av politikk, forutsetter at man må kunne sammenligne to alternativer der alle forventede konsekvenser – både positive og negative – er tatt med, men mange studier bruker ikke kostnadsbegrepet på en slik måte, sier Melberg.

Subjektive estimater

Han argumenterer for at kostnadsestimater innenfor rusmiddelfeltet ikke kan gjøres nøytralt eller vitenskapelig. Resultatet avhenger av vårt syn på når menneskelige valg er frie og hvilke ønsker og behov som er legitime. Siden det ikke er enighet om dette, vil kostnadsestimatene nødvendigvis bli subjektive.

Forbudstida

Horverak tar for seg historien til diskusjonen om hvilken effekt alkoholbruk har på nasjonaløkonomien. Det hele startet med en diskusjon initiert av alkoholforbudsforkjempere i Norden og USA som lyktes i å innføre et forbud mot alkohol. På den tiden var det naturlig å reise problemstillingen og to ulike tilstander ble sammenlignet: ett samfunn der alkohol var forbudt og ett der det ikke var det. Etter at forbudsforkjemperne i 1930-årene måtte innse at kampen for et alkoholfritt samfunn var tapt, forsvant interessen for disse regnestykkene.

Kostnadsfokus

Interessen våknet til live igjen i Finland, Norge og Sverige i 1960- og 70-årene, og spredte seg videre til Nord-Amerika og Australia i 1980- og 90-årene. Et sett med internasjonale retningslinjer ble utarbeidet for hvordan man skulle kunne måle de sosiale kostnadene forbundet med alkoholbruk. I praksis ble hovedvekten lagt på kostnadene, mens inntektene –

med unntak av alkoholens antatt positive virkning på hjerte- og karsykdommer – ble utelatt. Det ble gjennomført studier som viste kostnadene ved sykdom der det virkelige samfunnet ble sammenlignet med et fiktivt der alkohol aldri hadde eksistert.

Politikernes ønske

Horverak konkluderer med at slike studier ikke er særlig meningsfulle forskningsmessig:

– Etter mitt syn representerer de et knefall for politikernes ønske om å gi politiske avgjørelser et skinn av nøytralitet basert på økonomisk snusfornuft, sier Horverak.

Kommentarer

Melberg og Horveraks artikler er kommentert av Klaus Mäkelä, Anders Bergmark, Johan Jarl og Esa Österberg i samme nummer av Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift.

Referanse

Horverak, Øyvind, Alcohol and economics 

Melberg, Hans Olav, Conceptual problems with studies of the social cost of alcohol and drug use