Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Selv små livstilsendringer kan gi stor helseeffekt

Beskjedne, men vedvarende, forbedringer i kosthold og livsstil i befolkningen kan ha stor betydning for folkehelsen. En ny studie av SIRUS-forsker Elisabeth Kvaavik m.fl. viser at det er betydelig effekt av forskjellig typer uheldig helseadferd på dødelighet.

- Fysisk aktivitet, kosthold, røyking og alkoholbruk har vist seg å være av betydning for dødelighet. Målet med denne studien var å undersøke forventet individuell og kombinert innflytelse av disse risikofaktorene på total og årsaksspesifikk dødelighet, sier Elisabeth Kvaavik. Studien er publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine.

Skår for helseatferd

UK Health and Lifestyle Survey er en prospektiv kohortstudie blant 4886 personer i alderen 18 år eller eldre som er representative for den britiske befolkningen i 1984 -1985. En helseatferdskår ble beregnet, der hver uheldige helseatferd ble gitt ett poeng: røyking, inntak av frukt/grønnsaker mindre enn tre ganger daglig; mindre enn to timer fysisk aktivitet per uke, og mer enn 14 enheter (kvinner) og 21 enheter (menn) alkohol ukentlig. Antall poeng varierte fra null til fire. Sammenhengen mellom helseatferd og dødelighet ble undersøkt ved hjelp av Cox-regresjon og sammenlignet med dødelighet forbundet med aldring.

Døde i løpet av 20 år

I løpet av en gjennomsnittlig oppfølging på 20 år døde 1080 deltakere; 431 av hjerte-karsykdommer, 318 av kreft og 331 av andre årsaker. Justert hasard ratio og 95 % konfidensintervall for total dødelighet forbundet med å ha en, to, tre og fire uheldige helseatferder i forhold til ingen var henholdsvis 1,85 (1,28-2,68), 2,23 (1,55-3,20), 2,76 (1,91-3,99) og 3,49 (2,31-5,26), (P for trend mindre enn 0,001). Effekten av kombinerte helseatferder var sterkest for død av andre årsaker og svakest for kreftdødelighet.

12 år eldre

Gruppa som hadde alle de fire uheldige atferdene i forhold til de med ingen hadde en totaldødelighetsrisiko tilsvarende det å være 12 år eldre enn de med den sunneste livsstilen.

Referanse

Kvaavik E, GD Batty,  Ursin G, Huxley RR, Gale C: Influence of Individual and Combined Health Behaviors on Total and Cause-Specific Mortality in Men and Women The United Kingdom Health and Lifestyle Survey (pdf) 2010 

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.