Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Risikoen for hoftebrudd faller, men fortsatt rundt 9000 brudd per år

Risikoen for hoftebrudd har falt i den norske befolkningen. Fra 1999 til 2008 gikk hyppigheten ned med 13 prosent hos kvinner og 5 prosent hos menn. Det viser en undersøkelse utført av forskere iforskningsnettverket NOREPOS, hvorflere forskere fra Folkehelseinstituttet deltar. Helsevesenet behandler likevel om lag samme antall hoftebrudd som før, fordi antall nordmenn i risikoalderen over 70 år har økt.

Røntgenbilde av hofte (illustrasjonsbilde).
Røntgenbilde av hofte. Foto: Colourbox.com

 Tallene kommer fram i forbindelse med en grundig undersøkelse av data fra alle sykehus i Norge som behandlet hoftebrudd i perioden 1999 til 2008. Resultatene er publisert i tidsskriftet European Journal of Epidemiology. Førsteforfatter er forsker Tone Omsland ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har samlet inn dataene i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, som alle deltar i forskningsnettverket Norske Epidemiologiske Osteoporosestudier (NOREPOS). Kunnskapssenteret og Statistisk sentralbyrå har også deltatt i arbeidet. Forskere ved Garvan Institute of Medical Research, Sydney, Australia, bidro i analysearbeidet i forbindelse med Omslands forskningsopphold i Sydney.

Mindre risiko for å få hoftebrudd

Totalt var det i overkant av 9000 hoftebrudd hvert år i perioden 1999-2008. Syv av ti pasienter var kvinner. Det totale antallet hoftebrudd endret seg ikke over tid.

Høyrisikogruppa for hoftebrudd er aldersgruppa 70 år og eldre. Når forskerne tok hensyn til at antallet personer over 70 år økte i perioden, fant de at risikoen for hoftebrudd gikk ned med 13 prosent hos kvinner og 5 prosent hos menn.

Beinskjørhet-hoftebrudd-tot.
Beinskjørhet-hoftebrudd-tot.

Figur 1: Hoftebrudd i Norge 1999-2008, kvinner og menn. Diagram: Tone Omsland, Folkehelseinstituttet/Universitet i Bergen.

Resultatene viser også at:

  • Gjennomsnittsalder ved hoftebrudd var 82 år hos kvinner og 79 år hos menn. 
  • Gjennomsnittsalder ved bruddet økte med nesten ett år hos kvinner, men endret seg ikke hos menn i den undersøkte tiårsperioden.
  • Forekomsten av hoftebrudd hos kvinner gikk ned i alle aldersgrupper fra 70 år og oppover, men ikke hos de under 70 år.
  • Forekomsten av hoftebrudd hos menn gikk ned i aldersgruppen 75-84 år.    

Usikre årsaker til  nedgang i risiko

- Hvorfor har risikoen gått ned?

- Vi vet ikke sikkert. Men tidligere studier viser at økt kroppsvekt reduserer risikoen. Derfor tror vi at økende kroppsvekt i befolkningen kan ha hatt betydning, sier Omsland.

- Hva med andre faktorer som framholdes i det forebyggende arbeidet – som røyking og fysisk aktivitet?

- Det kan også spille en rolle, men vi vet ikke sikkert. Det er behov for mer forskning når det gjelder forebygging av benskjørhet og andre risikofaktorer for hoftebrudd.

Ett brudd gir økt risiko for nye brudd

Hos kvinner som allerede hadde hatt ett hoftebrudd, var risikoen å få et nytt hoftebrudd dobbelt så stor som hos kvinner som ikke hadde hatt hoftebrudd tidligere. Hos menn økte risikoen fem ganger. Totalt fikk omtrent 15 prosent av kvinnene og 10 prosent av mennene et hoftebrudd nummer to.

Fortsatt et stort helseproblem

Studien av hoftebrudd i Norge har blitt til gjennom et bredt samarbeid.

- Til tross for en nedgang i risiko for hoftebrudd, og da spesielt hos kvinner, er hoftebrudd fortsatt et stort samfunnsproblem. Selv om risikoen for den enkelte avtar, er belastningen på helsevesenet fortsatt høy fordi det totale antall brudd holder seg uforandret, sier seniorforsker Anne Johanne Søgaard ved Folkehelseinstituttet. Hun har vært primus motor for å få til denne studien.

- Hva styrer antall hoftebrudd i framtida?

- Forventet levealder spiller en viktig rolle. Siden forventet levealder øker og størrelsen på aldersgruppa over 70 år øker, er det grunn til å tro at hoftebrudd vil fortsette å være et stort folkehelseproblem. Vi må også i årene framover fokusere både på forebygging og behandling av hoftebrudd. Derfor trenger vi en ny handlingsplan for forebygging og behandling av slike brudd. Den forrige gikk ut i 2008, sier Søgaard og legger til at det sannsynligvis er mange med høy bruddrisiko som ikke får tilbud om legemiddelbehandling. En doktorgradsavhandling ved Folkehelseinstituttet viser for eksempel at bare 17 prosent av kvinnene og 5 prosent av mennene som har hatt et hoftebrudd, fikk behandling med legemidler etterpå (Devold 2012). 

Se også:Andelen personer over 65 år i befolkningen

Se også: arkiv - Hoftebrudd

Om NOREPOS

NOREPOS- Norske Epidemiologiske Osteoporosestudier. NOREPOS er et samarbeid mellom fire epidemiologiske osteoporosestudier i Norge som er knyttet til helseundersøkelser i Oslo, Tromsø, Hordaland og Nord-Trøndelag. I tillegg har NOREPOS samlet informasjon om alle hoftebrudd behandlet ved norske sykehus i perioden 1999-2008.

Referanser

Omsland TK, Holvik K, Meyer HE, Center JR, Emaus N, Tell GS, Schei B, Tverdal A, Gjesdal CG, Grimnes G, Forsmo S, Eisman JA, Søgaard AJ. Hip fractures in Norway 1999-2008: time trends in total incidence and second hip fracture rates. A NOREPOS study. Eur J Epidemiol 2012 (engelsk sammendrag i Pubmed). DOI: 10.1007/s10654-012-9711-9

Se også:   Devold H.M., Søgaard A.J., Tverdal A., Falch J.A., Furu K., Meyer H.E. Hip fracture and other predictors of anti-osteoporosis drug use in Norway. Osteoporos Int. 2012 Jul 10 (engelsk sammendrag i Pumed)[Epub ahead of print]