Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Heroin og bilkjøring

Heroin har i seg selv liten eller ingen effekt i kroppen, heller ikke på våre kjøreferdigheter. Det er nedbrytningsproduktene av heroin som har betydning for påvirkningen av sentrale hjerneprosesser, slik som evnen til å løse oppgaver, kontrollere bevegelser og omsette sanseinntrykk. Nivået av nedbrytningsproduktene vil kunne brukes i bedømmelse av påvirkningsgrad ved bilkjøring.

Heroin omdannes i sin helhet til morfin i løpet av den første halvtimenetter inntak. Morfin i sin tur omdannes til andre nedbrytningsprodukter, blant annet morfin-6-glukuronid (M6G), i løpet av noen timer. Morfin har blitt betraktet som det nedbrytningsproduktet som er viktigst for heroinets mange effekter i kroppen, men effekten på kognitive (evne til å løse oppgaver) og psykomotoriske ferdigheter (evne til å prosessere sanseinntrykk og kontrollere bevegelser), er lite undersøkt.

I en studie fra Folkehelseinstituttet ble det undersøkt hvilken betydning de ulike nedbrytningsproduktene av heroin har på kjøreferdighetene. Materialet i studien er hentet fra saker med mistanke om påvirket kjøring, som er mottatt til analyse og fortolkning ved Folkehelseinstituttet. 

I alle sakene som inngår i studien er det utført en klinisk undersøkelse noen timer etter inntak av heroin. Dette er en undersøkelse som utføres av lege ved mistanke om påvirket kjøring. Den kliniske undersøkelsen består av en rekke tester og observasjoner som skal gi et grovt mål på om kognitive og psykomotoriske ferdigheter er påvirket. Undersøkelsen bygger på etablert klinisk kunnskap om tegn på påvirkning ved bruk av ulike rusgivende stoffer. 

I studien har forskerne sett på sammenhengen mellom resultatet av den kliniske undersøkelsen og blodkonsentrasjonen av morfin og M6G. Av alle som hadde morfin i blod, ble 80 prosent vurdert som påvirket av legen. Det ble også vist at desto høyere blodkonsentrasjon av M6G, eller av summen morfin og M6G, desto større sjanse var det for å bli bedømt som påvirket. 

Forskerne fant ikke en like klar sammenheng for morfin alene. Konklusjonen er derfor at konsentrasjonen av M6G, eller summen av morfin og M6G, synes å være mer egnet for vurdering av påvirkning, enn måling av morfin alene. 

Videre ble det funnet at de personene som oppga å bruke heroin hver dag, like ofte ble vurdert som påvirket som de som oppga å bruke heroin sjeldnere. Disse funnene er uventet i forhold til den omfattende tilvenning som kan utvikles ved jevnlig bruk av morfinlignende stoffer. 

Referanse

Bachs L, Hoiseth G, Skurtveit S, Morland J. Heroin-using drivers: importance of morphine and morphine-6-glucuronide on late clinical impairment. Eur J Clin Pharmacol. Vol 62, number 11, November 2006; 905-912.