Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Håret avslører deg

Folkehelseinstituttet kan foreta håranalyser som avslører inntak av rusmidler og medikamenter, og i hvilken tidsperiode stoffene ble tatt. Håranalyse vil først og fremst være aktuelt for bruk i medisinsk sammenheng, hvor analyseresultatene ikke skal brukes til alvorlige sanksjoner. Unntaksvis kan håranalyse også være et supplement til andre bevis i strafferettslig/sanksjonær sammenheng.

Farget hår
Foto: Colourbox.com
Hver gang vi drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller visse typer medikamenter, binder virkestoffene og deres omdannelsesprodukter seg til håret vårt - i varierende grad. Stoffene tilføres håret via blodsirkulasjonen omkring hårsekken, samt via talg og svette som omgir håret. En del stoffer er relativt stabile, og kan bli værende og sporbare i hårfibrene i flere måneder - opptil år - etter inntak. Mindre stabile stoffer har kortere påvisningstid.

Til sammenlikning kan blodanalyser avsløre stoffinntak de siste timer til få dager, og urinanalyser de siste dager til uker.

- Substansene fester seg først og fremst til melanin, som bestemmer hårfargen vår, men også til proteinet keratin, som utgjør hårets hovedbestanddel, forklarer fungerende divisjonsdirektør Asbjørg S. Christophersen ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning.  

Kan avdekke gjentatt stoffbruk

En hårprøve er enkel å ta og oppbevare, og resultatet kan bekreftes ved en ny prøve. I tillegg er det liten risiko for smitteoverføring og prøvemanipulering. Nødvendig prøvetakingsutstyr sendes ut på forespørsel.

Ved innsending av 2-3 blyant-tykke hårbunter kan Folkehelseinstituttet påvise bruk av de vanligste rusgivende stoffene i Norge. Standardanalysen for hårprøver omfatter 22 slike stoffer, men det kan også analyseres for andre stoffer etter avtale.

- Fordi hodehår vokser omtrent én centimeter i måneden, vil en hårprøve også kunne fortelle noe om når rus- eller legemiddelet ble inntatt. På den annen side gir håranalyse i liten grad informasjon om hvor mye stoff som er blitt inntatt. Det er dessuten lavere stoffkonsentrasjoner i hår enn hva man ser i blod og urin, slik at inntaket må være av en viss størrelse før man får utslag med standard analysemetode. Et enkelt inntak kan være vanskelig å påvise. Ekstern forurensning av håret (for eksempel via røyk og fingre) samt kosmetisk (kjemisk) hårbehandling og slitasje kan også gjøre fortolkningen av analyseresultatene mer usikker, forklarer Asbjørg Christophersen.

Håranalyse vil derfor først og fremst egne seg til å avdekke gjentatt stoffbruk fremfor enkeltinntak.

- Hårprøver fra for eksempel psykiatriske pasienter kan bidra til å avdekke rus- og legemiddelmisbruk, og slik være et verktøy i diagnostiseringen av pasientens tilstand. Håranalyse kan også være et hjelpemiddel i kartleggingen av dødsårsak ved obduksjon, hvis man vil undersøke om avdøde var kronisk misbruker. Videre kan man følge opp stoffinntak over tid hos rusmisbrukere som er i et behandlingsprogram, uten å måtte ta urinprøve én til to ganger i uka. Forutsatt at håret er langt nok, kan man i stedet nøye seg med prøvetaking to-tre ganger i halvåret, sier Christophersen.

Kun unntaksvis sanksjonær eller strafferettslig bruk

På grunn av usikkerhetsmomentene rundt fortolkningen av håranalyser samt personvernhensyn og rettssikkerhetsaspekter, bør hårprøver kun unntaksvis brukes som (ett av flere) bevis i sanksjonær/strafferettslig sammenheng. Slik bruk forutsetter at det på forhånd er inngått en skriftlig avtale mellom prøvetaker og prøvegiver – eller at en lovhjemmel åpner for det. I tillegg må det avtales med Folkehelseinstituttet at analysen skal være sanksjonær/strafferettslig.

Se også:Håranalyser - faktaark