Skam øker risiko for forlenget sykefravær
Forskningsfunn
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Henger det å føle skam sammen med senere sykefravær? En ny studie viser at de som opplevde høy grad av skam på grunn av sykmelding hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter.
Forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen har i samarbeid med forskere fra Universitetet i Gøteborg og King’s College London gjennomført studien.
De undersøkte sammenhenger mellom skam og sykefravær: Hva kjennetegner de som føler skam knyttet til sitt eget sykefravær, og henger det å føle skam sammen med senere sykefravær?
Studien er presentert i en artikkel i Scandinavian Journal of Public Health, og Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen, er førsteforfatter av artikkelen.
Mest skam forbundet med psykiske plager og ung alder
Forskerne fant dels store forskjeller i hvilken grad de sykmeldte rapporterte skamfølelser.
- Høy grad av skam var særlig forbundet med yngre alder og det å være sykmeldt for psykiske plager og lidelser, sier Marit Knapstad.
Personer født utenfor Norden, de med lav inntekt, de med høyere utdanningsnivå, samt de med mye tidligere sykefravær rapporterte også sterkere skamfølelser enn sammenligningsgruppene.
Forskernes funn tyder også på at skam kan forlenge sykefravær. De som rapporterte høy grad av skam for å være sykmeldt hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter, sammenlignet med de som i liten grad rapporterte om slike følelser.
Skam var verken knyttet til kjønn eller yrkesgruppe.
- Vi tenker at resultatene kan antyde at det fremdeles er stigma knyttet til psykiske plager og lidelser, samt at noe sykefravær blir opplevdsom mindre legitimt enn annet. Resultatene viser også at det å snakke om skam kan være relevant i arbeidet med rehabilitering av sykmeldte, sier Knapstad.
Svar fra over 1 500 sykmeldte
Tidligere intervjustudier har antydet at skam er en svært relevant faktor for sykmeldte, men dette er første gang noen har tallfestet sammenhengene og sett på hvordan det henger sammen med sykefravær over tid.
Datamaterialet studien bygger på er samlet inn av forskerne ved Universitetet i Gøteborg og består av data fra 1 567 sykmeldte som deltok i den svenske helseundersøkelsen «Helsoresursprosjektet».
Deltakerne i studien ble mellom annet spurt om i hvilken grad de skammet seg for å være sykmeldt. Svarene ble så koblet opp mot offentlige sykefraværsregister for å kunne undersøke hvem som fortsatt var sykmeldt året etter.
Selv om kultur og sykefraværssystem er nokså likt i Norge og Sverige, kan ikke forskerne si med sikkerhet i hvilken grad resultatene er overførbare til norske sykmeldte.
De peker på at det er behov for flere studier, for eksempel for å undersøke sammenhenger mellom skam og sykefravær blant norske sykmeldte.
Referanse: Knapstad, M., Øverland, S., Henderson, M., Holmgren, K., & Hensing, G. (2013). Shame among long-term sickness absentees: Correlates and impact on subsequent sickness absence. Scandinavian Journal of Public Health. doi: 10.1177/1403494813500590