Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Skal finne årsaker til ADHD

Statssekretær Kari Henriksen i Helse- og omsorgsdepartementet åpnet ADHD-studien 16. januar 2008. Målet med studien er å finne årsaker til ADHD samt tidlige kjennetegn på ADHD hos førskolebarn. – Studien er unik i verden fordi vi gjennom Mor og barn-undersøkelsen har biologisk materiale og informasjon om forhold i fosterliv og tidlig spedbarnsalder hos barna som deltar, sier prosjektleder Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. Studien er et samarbeidsprosjekt medOslo universitetssykehus, Ullevål

Fotograf Siv-Elin Nærø NB! Kun til bruk i ADHD-studien
Fotograf Siv-Elin Nærø NB! Kun til bruk i ADHD-studien
ADHD er en hyppig forekommende lidelse, men på tross av store forskningsmessige nyvinninger vet man ikke nok om årsakene. ADHD-studien vil kunne svare på flere ubesvarte spørsmål rundt årsaker til denne lidelsen. Studien vil også kunne bidra med å identifisere tidlige kjennetegn på ADHD, noe som kan innebære tidligere identifikasjon og dermed mulighet for bedre forebyggende tiltak og hjelp til denne gruppen. I dag er det ikke utviklet diagnostiske kriterier som gjør det mulig å stille en ADHD- diagnose på barn under 6 år. 

En del av Mor og barn-undersøkelsen

Barna som deltar i ADHD-studien rekrutteres gjennom Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse (MoBa). Informasjon som deltakerne gir i MoBa gir en unik mulighet til å finne årsak til sykdommer fordi forskerne har informasjon om barnet fra før fødselen, blodprøver fra begge foreldrene og fra barnet ved fødselen.

ADHD-studien er også unik fordi den innebærer klinisk undersøkelse av mange barn (om lag 1200) i en tidlig alder (3- 3,5 år). Deltakerne skal gjennom en grundig klinisk og nevropsykologisk undersøkelse for å gi et bilde av hvilke vansker de har og hvordan de arter deg.

Gjennom Mor og barn-undersøkelsen kan forskerne trekke inn genetiske faktorer og utviklingsfaktorer fra fødsel og framover. Påvirkning av miljøgifter og mors levesett under svangerskapet med kosthold og medisinbruk blir også undersøkt. Forskerne kan dermed finne sammenhenger mellom genetisk disposisjon for ADHD og oppvekstvilkår.

Skal finne tidlige kjennetegn på ADHD

Mange barn er aktive og litt uoppmerksomme i 3-årsalderen, men ikke alle vil utvikle ADHD.
Behovet er stort for å finne ut hvordan vi kan skille mellom naturlig aktive barn og barn som har kroniske vansker.

Det meste av forskningen på ADHD er gjort på barn i skolealder, og man vet svært lite om hva

ADHD-studien
ADHD-studien
som er spesifikke kjennetegn på ADHD hos barn i førskolealder.

- ADHD-studien vil kartlegge hva som kjennetegner førskolebarn med ADHD for å kunne fange opp de som har denne lidelsen så tidlig som mulig, sier Heidi Aase.

Det overordnede formålet med studien er å kunne gi kunnskap som er nødvendig for å utvikle tidlig forebyggende og sykdomsbegrensende tiltak for barn med ADHD.

Storsatsing

ADHD-studien er en stor satsing for både Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, Ullevål. Studien er finansiert direkte over statsbudsjettet med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den er også finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, Helse Sør-Øst og et privat forskningsfond.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kari Henriksen, åpnet ADHD-studien under den offisielle markeringen av oppstarten. Hun pekte på at Mor og barn-undersøkelsen gir forskere en kunnskap om årsaker, forekomst og forebygging av sykdommer som ADHD, som ingen andre land kan frembringe nå.

- Regjeringen ønsker å stimulere til mer forskning på data fra de store helseundersøkelsene, som Mor og Barn-undersøkelsen er et eksempel på, sa hun.

- I dag tar det lang tid før de første kjennetegnene på ADHD oppdages til en diagnose er stilt og behandling settes i gang. Vi må vite mer om ADHD for å kunne gi rett behandling til rett tid. Dette skal denne studien bidra med. Vi ser med glede fram til resultatene som kommer, sa Kari Henriksen.