Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Risiko for dårligere psykisk helse når partneren sliter

Publisert Oppdatert


Når partneren har psykiske plager har ektefeller og samboere også dårligere psykisk helse, sammenlignet med andre som lever med en partner uten psykiske plager. Pårørendebelastningene er moderate. Det viser ny forskning fra Folkehelseinstiuttet.


Har du funnet en feil?

Pårørende.jpg
– Resultatene viser at ektefeller og samboere av personer med psykiske plager har moderat høyere nivå av symptomer på angst og depresjon. De har også moderat lavere nivå av subjektivt velvære når partneren har psykiske plager, sammenlignet med personer der partneren er uten psykiske plager, sier forsker Mariann Idstad ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.  

Resultatene er publisert i artikkelen Mental disorder and caregiver burden in spouses: The Nord-Trøndelag health study i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Public Health. 

Bare moderat dårligere helse

Funnene støtter tidligere forskning som viser at pårørende av psykisk syke personer er i faresonen for å utvikle dårlig psykisk helse selv. Men mens disse resultatene bare viser moderat dårligere psykiske helse blant pårørende, har enkelte andre studier funnet en høyere belastning blant pårørende.

En forklaring på dette kan være at tidligere forskning ofte har vært basert på små utvalg med svært syke personer, eller med pårørende som opplever det å leve med en psykisk syk person som en svært stor belastning.

– Vår studie inkluderer over 9 000 par og inkluderer også de som ikke er fullt så syke, og pårørende som kanskje i større grad har funnet måter å takle problemene på. Som et befolkningsgjennomsnitt tyder våre funn på at det å leve med en person med psykiske plager bare til en viss grad er relatert til dårlig psykisk helse hos partneren. Det er likevel viktig å huske på at for noen par kan denne sammenhengen være sterkere, sier Idstad.

Folkehelseinstituttet har et eget prosjekt om pårørendes belastninger: ”Pårørendeprosjektet”. Temaene i prosjektet inkluderer pårørendebelastninger knyttet til psykiske plager, fysisk sykdom, nedsatt hørsel og alkoholproblemer. 

 Om studien

Denne studien er en tverrsnittsstudie som er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det er gjennomført tre datainnsamlinger i HUNT, og denne studien er basert på data fra den andre innsamlingen som ble gjennomført 1995-97, HUNT 2. Disse dataene ble koblet opp mot anonymiserte familiedata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slik at forskerne kunne identifisere hvem som var samboere eller gift med hvem.

Av alle parene var det 9144 som hadde tilstrekkelig data til å bli inkludert i analysen. Analysen ble stratifisert på kjønn, slik at ett sett med analyser viste sammenhengen mellom mennenes psykiske plager og konenes psykiske helse, mens det andre settet med analyser viste sammenhengen mellom kvinnenes psykiske plager og deres menns psykiske helse.

Studien viser at sammenhengen mellom pårørendebelastningen og partnerens psykiske plager verken har sammenheng med alder, parforholdets lengde eller å ha barn som bor hjemme, og kjønnsforskjellene var små.

Resultatene er i samsvar med en forklaringsmodell der alvorlige psykiske helseproblemer hos den ene av partnerne medfører en viss risiko for tap av psykisk helse hos den andre. Men studien kan ikke si noe sikkert om årsakssammenhengen, ettersom dette er en tverrsnittsstudie.