Unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse tilhører begge en gruppe av personlighetsforstyrrelsene som i hovedsak er preget av engstelige trekk. Som navnene tilsier vil en person med unnvikende personlighetsforstyrrelse være engstelig i samvær med andre og derfor foretrekke å være for seg selv, mens personer med avhengig personlighetsforstyrrelse vil ha en tendens til å knytte seg sterkt til andre mennesker for å oppnå trygghet.

Tidligere studier har funnet at ca 1/3 av variasjonen i disse personlighetsforstyrrelsene kan forklares av gener. Størstedelen av variasjonen kan dermed forklares av miljøpåvirkninger. Disse studiene har bare benyttet ett enkelt mål på personlighetsforstyrrelsene.

Folkehelseinstituttets nye studie er metodemessig bedre da flere målemetoder benyttes. Det ble brukt data fra et spørreskjema som 8045 unge voksne tvillinger besvarte i 1998. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål som skulle fange opp personlighetsforstyrrelser. Av de som svarte, gjennomgikk 2794 også et strukturert diagnostisk intervju noen år senere. Både en- og toeggede tvillinger deltok. Eneggede tvillinger deler 100 % av det genetiske materialet, mens toeggede i gjennomsnitt deler 50 % - det vil si at de genetisk sett er som andre søsken. Ved å sammenligne hvor mye tvillingparene i de to gruppene i gjennomsnitt likner hverandre, kan forskerne finne ut hvor stor del av variasjonen mellom mennesker som forklares av henholdsvis gener og miljø.

Arvbarhet og tidligere funn

Forskerne fant ut at hele 2/3 av variasjonen i unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse kan forklares av gener. Dermed tyder disse resultatene på at miljø-påvirkning ikke er like viktig som tidligere antatt. Miljøeffektene som hadde betydning var de miljøeffektene som var unike for hver tvilling, som for eksempel innflytelse fra forskjellig venner, lærere, aktiviteter, og andre livshendelser som bare påvirker den ene av tvillingene i et par.

– Når man snakker om arvbarhet er det viktig å understreke at dette begrepet ikke sier noe om individer, men om populasjonen som helhet. Arvbarhet er et kvantitativt mål på hvor stor andel av den totale variasjonen i en egenskap, for eksempel personlighetsforstyrrelser, som skyldes påvirkningen fra gener, sier stipendiat Line C. Gjerde, som er førsteforfatter av artikkelen.

– Styrken ved denne studien er at kombinasjonen av undersøkelser på flere tidspunkt, med både spørreskjema og intervju, gir et bedre estimat av arvbarhet enn undersøkelser med bare ett tidspunkt og med en type instrument. Ved å kombinere flere måletidspunkt og måleinstrumenter fanger vi kun opp det som er felles mellom disse, altså det som er den faktiske variasjonen i personlighetsforstyrrelsen, og ikke det som er spesifikt for måletidspunktet eller -instrumentet, som tilfeldige variasjoner og målefeil, forklarer Gjerde.

Har betydning for klinikere

At gener er så avgjørende for utviklingen av personlighetsforstyrrelser understreker viktigheten av at behandlere skaffer seg en grundig familiehistorie fra pasienter med symptomer på personlighetsforstyrrelser. Det betyr imidlertid ikke på noen måte at disse trekkene ikke lar seg behandle. Samtidig minner Gjerde oss på at vi ikke må trekke konklusjonene fra studien for langt:

– Dersom en person har personlighetsforstyrrelser i familien, betyr det ikke at han eller hun nødvendigvis kommer til å utvikle en personlighetsforstyrrelse selv. Hvorvidt en genetisk sårbarhet fører til utviklingen av en personlighetsforstyrrelse eller ikke, påvirkes av et komplisert samspill mellom både genetiske og miljømessige faktorer.  

Hva er personlighetsforstyrrelser?

• I henhold til diagnosehandboka DSM-IV omfatter personlighets-forstyrrelser vedvarende mønstre av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur, og som fører til nedsatt funksjonsevne. Mønsteret vises i tanker, følelser og hvordan personen forholder seg til andre individer på. 
• Slike atferdsmønstre viser seg allerede i ungdomsårene, og er ofte vedvarende gjennom hele livet.

Referanse

L. C. Gjerde, N. Czajkowski, E. Røysamb, R. E. Ørstavik, G. P. Knudsen, K. Østby, S. Torgersen, J. Myers, K. S. Kendler and T. Reichborn-Kjennerud (2012) The heritability of avoidant and dependent personality disorder assessed by personal interview and questionnaire. Acta Psychiatrica Scandinavica. DOI: 10.1111/j.1600-0447.2012.01862.x