Smerte:
Norge på smertetoppen i Europa
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Kroniske smerter har høy forekomst i Norge, og ligger på rundt 30 prosent hos voksne. Norge har høyest forekomst i en direkte sammenligning av 15 europeiske land, og betydelig høyere enn våre naboland, hvor forekomsten var 16-19 prosent. Den høye forekomsten av smerte samt forekomsten av psykiske lidelser er begge viktige årsaker til at en forholdsvis stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen mottar trygdeytelser sammenlignet med andre OECD-land.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenVed inngangen til 2010 var det om lag 2 700 000 mennesker i alderen 25-66 år i Norge. I ”Folkehelserapporten 2010 - Helsetilstanden i Norge” gjør Folkehelseinstituttet opp status for den norske folkehelsen. Rapporten viser at den voksne yrkesaktive befolkningen generelt har god helse, selv om andelen med helseproblemer øker med alderen.
Om lag en av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet i Norge. Sammenlignet med andre OECD-land, er andelen av den norske befolkningen i yrkesaktiv alder som mottar trygdeytelser for helserelaterte årsaker, forholdsvis stor.
Smerter og psykiske lidelser
Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen.
Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land.
Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte.
Tall fra Levekårsundersøkelsen 2005 tyder på at over halvparten av uførhetstilfellene i Norge er knyttet til kroniske smertelidelser, Muskel- og skjelettlidelser utgjorde i 2009 om lag 40 prosent av sykefraværsdager som ble dekket av folketrygden.
Foruten økte trygdeutgifter fører kroniske smerter til en rekke personlige konsekvenser, blant annet redusert psykisk helse. Det er nær sammenheng mellom koniske smerter og angst, depresjon, søvnplager og selvmord.
Forbruket av smertestillende legemidler har økt sterkt i perioden 1999- 2008. Mange av disse legemidlene er vanedannende.
- Vi vet ikke hvorfor så mange nordmenn har kroniske smerter, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Christopher Sivert Nielsen. Han driver i samarbeid med Universitet i Tromsø og Oslo Universitetssykehus, verdens største studie av smertefølsomhet, der spørsmål rundt forekomst og årsaker til kroniske smerter søkes besvart.
Fysisk aktivitet og tiltak for å redusere ensformig og tungt muskelarbeid forebygger trolig kroniske smerter.
Flere får diabetes
Diabetes er en av de største folkesykdommene i Norge, og forekomsten øker. Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom og andre kroniske sykdommer er betydelig økt hos personer med diabetes.
Trolig har over 200 000 personer i Norge kjent eller ukjent diabetes, og av disse har vel 25 000 type 1 diabetes. Internasjonalt har det vært en sterk økning i forekomsten av type 2 diabetes, og også i Norge er det en økning.
De viktigste risikofaktorene for type 2 diabetes er overvekt, fedme og fysisk inaktivitet. Sykdommen er spesielt knyttet til såkalt bukfedme, som defineres ut fra forholdet mellom midje- og hofteomkrets.
Flere utfordringer for helsen til den voksne befolkningen
Psykiske lidelser er en av de største helseutfordringene her i landet. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Cirka en fjerdedel av befolkningen vil få en angstlidelse i løpet av livet. Forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen har ikke økt de siste årene, men oppmerksomheten om sykdommene har økt.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til for tidlig død, og en viktig årsak til uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Slike lidelser og plager starter ofte tidlig i livet – i barne- og ungdomsårene eller i ung voksen alder - og noen sliter med tilbakevendende dårlige perioder gjennom hele livet.
Her er noen flere hovedpunkter fra rapporten om helsen til den voksne, norske befolkningen:
- Nedgangen i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer har ført til at stadig færre dør før oppnådd pensjonsalder på 67 år.
- Tobakksepidemien er ikke over. I grupper med kort utdanning er det fortsatt mange som røyker.
- Lungesykdommen kols øker, og særlig hos kvinner.
- Blant menn går dødeligheten av lungekreft ned, men øker blant kvinner. Dødeligheten av brystkreft går ned.
- Alkoholforbruket blant unge kvinner øker.
